Monday, November 27, 2006

LaMitad fotballcup, barnevakt og søndagsmiddag på Bjørkelangen

I helgen var jeg med på LaMitads fotballcup på KG. Pengene de samlet inn går til ulike prosjekter i Equador. Det var Andreas sin bror, Johannes, som bidro til at dette skulle skje, og vi meldte oss på for å være med på å støtte en god sak. Det blir som Lene så fint sa det: Jeg får tenke at når jeg skyter ballen, sparker jeg penger til barna i Equador! Bra, Lene, du gjorde en god innsats, med tanke på fotballspillinga og premieutdelingen! ;)



Jeg selv synes det var veldig gøy, men det må sies at makan til flinke folk skal man lete lenge etter. På motstandernes lag vel og merke. Spesielt min Gjermunds romkamerat, Olaf var veldig flink.



Siste kampen var den gøyeste mitt lag var med på. Vi kjempet hardt, og tapte bare 7-0. Det var mange baller som ikke kom inn i mål, så det er jeg fornøyd med!


På kvelden var jeg og Ragne i Bærum og passet tantebarn. Vi spiste hjertepizza, det vil si grandiosa som jeg og Ragne delte inn i hjerter. Ragne sa til Adriane seinere at dette er det ikke sikkert mamma og pappa gidder å gjøre, men det er noe som vi gjør når det er barnevakt på besøk. Du burde søke lærerskolen, Ragne!

Siden spilte vi spillet om Pelle Politibil, og etter at Torstein sang "Petter Edderkopp han klatret på min hatt, da du djæng djæng djæng, da du djæng djæng" og jeg måtte bore ansiktet ned i tjukkasen for å skjule latteren, vant Adriane spillet.

Da Ragne og jeg satt på bussen på vei hjem seinere på kvelden, var vi så heldige å bli kjent med en 20-årig herremann fra Enebakk, som snart skulle i militæret. Han lurte på om vi ikke skulle være med på byen og kunne ikke fatte hvorfor vi sa nei. Jeg skjønner det ikke helt selv, mange berusede 20-åringer hadde det sikkert vært artig å tilbringe resten av kvelden med. Etter å ha snakket en stund med ham, og han hadde sagt noen ting han forhåpentligvis har glemt nå, så gav han oss en klem og satte seg bak i bussen. Koselig denne karen, altså.

På søndag var jeg og Andreas på Bjørkelangen og besøkte hans tante. Det var utrolig koselig, jeg digger familien til Andreas. Utrolig festlig var det når tanta hans sang andrestemmen på "gledens herre" og som jeg hadde hørt tidligere at hun pleide å gjøre, men som jeg ikke har hatt gleden av å høre selv. Jeg måtte streve for å la være å le. Jeg må bare understreke at jeg digger denne dama, jeg har bare en lei tendens til å le av folk jeg har sansen for. Ekstra festlig ble det da Andreas's onkel etterpå sa: Det er ikke så lett å vite hvilken stemme man skal følge når det er så mange her! :)


Alt i alt en veldig bra helg, til tross for at jeg ikke fikk gjort så mye skole.

10 comments:

Miriam said...

Begivenhetsrikt kaller jeg det..

Anonymous said...

Bør vel nevnes at vi aldri tapte mer enn i siste kampen.
Resultatene ble:
7-0
2-0
7-0

Altså ikke så bra, men vi avgjorde jo tilslutt gruppen...

P.S. God mossaka

Anonymous said...

I dag er det så flott og varmt ute, har du vært ute i dag?
Ja, jeg må nesten si deg det igjen, det er så flott. Hvilken flott mulighet til å tilbringe dagen i vår reinfulle himmel, himmelsk!

Det ble ikke noe på meg i helgen, hva med deg?

Ingeborg said...

Du verden for ei innhaldsrik helg!

Og korleis i alle dagar går andrestemma på Gledens Herre?

Anonymous said...

Det lurte jeg litt på. Jeg håper det ikke ligner veldig på mamma sin andrestemme...

Synes fotballresultatene var fine jeg Eline! Hadde jeg vært med kan du være sikker på at det hadde sett verre ut.

Eline said...

For å si det sånn; det var ingenting i veien med andrestemmen. Det ble veldig kult.

Det som var så festlig var at når sangen ble stemt i, husket jeg at broren til Andreas hadde sagt til han en gang at han kom til å bli den nye tante Inger, fordi Andreas også ofte synger andrestemmen.

Jeg kom på det når vi sang, og det var derfor det ble så festlig :)

Ikke sikkert at min humor alltid er den morsomtse i verden, men jeg lo godt i alle fall :)

Lars Eivind: jeg er helt sikkert på at du ville vært med på å heve laget!

Ingeborg: Andreas kan sikkert vise deg den en gang! Jeg kan den dessverre ikke.

Anonymous said...

Plutselig ramla jeg innom bloggen din. Hurra. Da kan jeg jo linke deg til min blogg.

Hurra, hurra. Artig å lese :D

Vi snakkes i gangene på HiO.

Kristine said...

Det er ikke så godt å vite med de gamle tantene om andrestemmene er planlagte eller ikke... Og det viktigste er ikke målene, men det å spille fotball, Andreas! (Det må jo du også skjønne som heier på Brann... Beklager, Eline. Bare måtte slenge en kommentar der.)

Ingeborg said...

Wow, det må jeg si! Spreke dere er! Det er ikke å vinne, men å delta, og alt det der... :) Hihi, vi er ganske gode på andrestemmer i familien min óg! Selvom vi kanskje ikke er best på å synge - det blir gjerne med to ganger i året; til påske og jul. Og eventuelt en og annen bursdagsfeiring... Eller begravelse. Men da slår vi kanskje ikke til med andrestemmer... Hm, ikke godt å si igrunn. :)

Eline said...

Gøy å høre at det er flere familier som praktisere andrestemmer! Da ivartar vi de gode gamle musikktradisjonene.

Moro, Åshild, jeg skal linke deg og. :) Konserten med NGV var veldig bra forresten. Med en gammel altrekke fra NGV bak meg tok det virkelig av.. :)

Kristine: det går greit, jeg er enig i at det er på tide at Brann scorer noen mål. Begge gangene Andreas har tatt meg med på kamp har de tapt kampene. Skuff!