Høsten

Bloggen min blir liggende mye alene uten stell. Dette faktum gjør det vanskeligere å komme ut med innlegg jeg har hatt lyst til å skrive, fordi tiden flyr fra meg. En ting kan jeg nevne siden sist, og da er det gjort. Jeg har giftet meg. Og det anbefales.

Ellers vil jeg si til dere som enda ikke har lest "Vindens skygge", at jeg har vært i denne fortellingens lokaler i Barcelona og sett det Daniel så. Jeg har vandret gjennom gatene der Daniel så den tildekkede mannen med sigaretten, lysende mot seg. Jeg har sett den lyktestolpene som er så karakteristiske for fortellingen og for Barcelona generelt. Men det viktigste av alt. Jeg har vært ved inngangen til stedet der "De glemte bøkers kirkegård" ville ha ligget, og forstått hva som gjorde nettopp dette stedet så fengslende for hovedpersonen å få oppdage. Selvom ingenting tyder på at det ligger et slikt bibliotek der, er det, for å sitere Zafón, en fordel: fantasiens mysterium blir dermed opprettholdt. I denne uhyggelige, stinkende gaten er alle fri til å danne seg sitt eget bilde av den forfalne, store døren og av bygningen bak*. Det var som om å se Daniels Barcelona, var med på å bli bedre kjent med ham og de andre.

Etter å ha vendt tilbake fra Barcelonas eksotiske og romantiske gater, har jeg kommet tilbake til Oslo og får oppleve alt det gode denne byen har å by på om høsten. Jeg liker høsten. Har fått mer og mer sansen for denne årstiden etterhvert som årene går. Blader som faller, den friske luften. Den noe mer kjølige tilværelsen og regnvær. Det er rett og slett digg å være ute.

Gleder meg til høstferie og fjellturer!


*Buger, Geel, Schwarz i samrabeid med Zafón- vindens skygge- reiseguide.