Sunday, January 25, 2009

På deg selv kjenner du naboene

Jeg vil ta for meg fenomenet gjenboere. Du har kanskje lest det i ulike annonser for salg av leiligheter. Det kan gjerne stå noe sånt som "romslig og lys leilighet, nylig modernisert og ingen gjenboere". I mine yngre dager assosierte jeg ordet gjenboere med gjengangere, altså som slags gjenferd. Jeg var ikke så kritisk til mine egne refleksjoner med andre ord. Men gjenboere er ikke ringere enn at du kan se direkte inn til naboen gjennom kjøkkenvinduet ditt. Du lever på en måte et parallelt liv med personene bak veggene i nabohuset. Du kan se de og de kan se deg. Det gjelder å passe seg litt for hva man gjør bak husets vinduer.

Jeg bor i en bygård med såkalte gjenboere. Vi bor i øverste etasjen og bygården er formet som en u. Vi har utsikt til alle leilighetene 15 meter bortenfor og kan se livet til menneskene i de tre etasjene. Noe som innbyr til kikking. Jeg vil ikke påstå at jeg driver store deler av dagen min til å følge med på naboene, men enkelte ting er jo ikke til å unngå. Jeg har lært å kjenne naboene mine på vanene deres, som for eksempel at nabogutten i leiligheten rett over oss ser litt for mye på tegnefilmer. Naboene i hjørneleiligheten står opp opptrent på samme tid som meg, men forlater huset litt før 7. Jeg kan innrette meg etter det; har naboen gått? da har jeg en halvtime igjen før jeg selv skal gå.

Det er interessant å vite vanene til mennesker du aldri har møtt. De har en slags påvirkningskraft uten at de vet det.

Gjenboere tar fra deg utsikten, men gir deg noe annet i stedet. Et slags fellesskap i at det er ikke bare deg som står opp i mørke otta og skal ut i kulden der ute tidlig på morgenen. Det hjelper faktisk også litt at naboen drar før meg.

Thursday, January 15, 2009

Tur til legevakta

Etter å ha vært borte fra jobben i tre dager, stod det en nødvendig ekskursjon for tur. (Takk Andreas og Ida).Jeg måtte ta meg en tur på legevakten. Etter å ha gått gate opp og ned fra tbanestasjonen, kaldsvetta, pustet tungt og bidratt til litt tyngre hode, så vi endelig målet. Jeg gikk inn døren og bort til kølappsystemet. Damen i skranken ser på meg og sier:
- Ja, er det noe du lurer på?

-Eh, ja, jeg er egentlig her fordi jeg lurer på hva som feiler meg (jeg hadde gjort meg tanker om lungebetennelse, streptokokker og diverse). Jeg får vel trekke en kølapp.

-Ja, alle må trekke kølapp. Det er nok en forkjølelse tenker jeg.
Sier dama, lettere nedlatende.

Etter å ha ventet i halvannen time kom jeg endelig inn og hele undersøkelsen starter med at de tar tempen min. 37 grader sier dama fornøyd. Jeg måtte le inni meg. Krisemaksimering uten sidestykke. Hva skjedde med streptokokkene, lungebetennelsen?
Legen som undersøker meg finner heller ikke noe spesielt galt med meg, bortsett fra at det er en forkjølelse/influensa jeg har hatt. Sykemeldt ut uka, drikk mye vann, ta ibux/paracet for å lindre smerter.
Okei, godt det ikke var verre enn det. Noe sier meg at jeg ikke er syk så ofte. Men det er egentlig helt greit.

Sunday, January 11, 2009

Det var i de dager jeg gikk rundt og pustet inn tåregass i Christiania

Så har jeg gjort det også. Ikke for det, jeg vil ikke si at jeg var vanskelig å ha med å gjøre og måtte stagges med tåregass for å få en slutt på min utagerende atferd. Jeg var rett og slett en fredelig byborger som gikk tilfeldig forbi en demonstrasjon som til min oppdagelse ble avsluttet med tåregass og mennesker i mørke klær som gikk i min retning.
Jeg vil gjerne forklare hvordan tåregass virker på kroppen for de som lurer på det. For å få til det på best mulig måte, må jeg ta historien fra begynnelsen av; rett og slett for at dere skal kunne leve dere best mulig inn i scenariet.
Trikken jeg satt på måtte stoppe på et stopp to stopp før jeg skulle av på det grunnlag av at gaten foran var stengt. Det var oppstått en demonstrasjon ved en viss ambassade, og mange politifolk og diverse patruljerte gatene. Jeg gikk frimodig av og tenkte at dette ikke blir noe problem, og tok beina fatt mot stedet jeg skulle til. Etterhvert merket jeg det begynte å klø i nesa, og i halsen. Pusten gikk som vanlig, ta det helt med ro. Videre kom jeg til et kryss og så at flere mennesker i mørke klær kom gående fra høyre mot der jeg var. Jeg forstod fort at vi skulle samme vei. På dette tidspunktet hadde kløen og svien i halsen utviklet seg i slående tempo. Etterhvert begynte tårene å renne og jeg hadde ingen mulighet til å stanse dette. Jeg gikk med faste skritt nedover gaten og folk som gikk ved siden av meg begynte å si fra til folk som kom oppover at det ikke var noe poeng i å gå den veien. Det var så mye tåregass og diverse der oppe. Jeg fortsatte min ferd og hadde ikke den samaritanske tanke i meg på dette tidspunkt. Redde seg selv den som kan!
Utenfor rekkevidde fra området slapp kløen og svien i halsen og etterhvert også tårene.
Jeg hadde opplevd tåregass for første gang, og utover kvelden også fyrverkeri og helikopterlyder på nært hold.
En kveld utenom det vanlige i byen vår får en vel si.