End of an era

Idag har jeg fått livet tilbake, og jeg har ingenting å gjøre i kveld. Det er litt kjipt merker jeg. Men praksis er i hvertfall ferdig, og det er egentlig ganske befriende. Det har vært en utrolig lærerrik, men også slitsom periode.

I løpet av praksisperioden har jeg bare bedt elevene å holde kjeft en gang, og ble da beskyldt for å ha lært elevene å banne, av elevene selv, vel å merke. (Jeg har bedt dem være stille opp til flere ganger før, men denne gangen gikk jeg litt over grensen for hva man egentlig kan si). Men uansett hvis dette er grensen for hva som blir definert som banning, så skal det vel egentlig ikke mye til før man har tråkket i salaten.

Idag ble vi spurt om vi ikke hadde kake med til dem. Det hadde vi ikke. Vi sa at neste gang skulle vi heller gjøre noe gøy, for da slutter vi jo på ordentlig. Da lurte de på om vi ikke kunne lage skoleball for dem. Tenker vi sier kake jeg.

Men uansett, til tross for at det var 60 av dem, har det vært utrolig gøy å bli litt kjent med dem. Regner med at jeg blir bedre kjent med de fleste av dem i neste periode over jul.