Betraktinger ut fra et juleaktig perspektiv

Julehøytiden har gjennom den siste uka senket seg over landet, varmet oss med sitt gylne teppe- i den grad man ser bort i fra regnet som har preget vår hverdag- fra julaften og fram til i dag. I løpet av uken har julekos, julemusikk, julefamilie og julevenner stått på programmet. Julekjæreste har det ikke blitt noe av i år, da min tilkommende valgte å tilbringe julen i utlandet. Trøsten får være at neste jul er alt annerledes.

Få dager før jul åpenbarte familien Myrvangs tradisjonelle juletrehogst. Da benket alle som kunne krype og gå seg inn i bilen for å sette nesa mot julevennen til mamma og pappa som selger jultrær. I min tidlig ungdom var dette noe av det mest pinlige jeg visste om. Ikke særlig juleromantisk, men for å begrunne denne opplevelsen vil jeg dra fram tre sentrale punkt. For det første var det vissheten om at julevennen fikk innblikk i at hele familien skulle hente dette treet som gjorde det så flaut. For det andre var det så uhorvelig pinlig at pappa snakket så høyt om hvor flott det var at hele familien var med. For det tredje var det tanken på at det var et grantre vi var på jakt etter som gjorde det hele vanskelig. Jeg hadde en periode i livet jeg ikke forstod poenget med å dra et tre inn i stua, for så å pynte det, og vise hele slekta og venner hvordan treet vårt ble seende ut. Samtidig slo vissheten seg fast ved å vite at alle disse folkene hadde et liknende julepynta tre i stua. Hva skjedde med folks fornuft? Jeg fikk alltid en merkelig følelse innvendig, sammen med en liten skyldfølelse for at julefølelsen hadde forlatt mitt legeme. Hva hadde skjedd? I løpet av årets juletrehogst var ikke følelsen som strittet imot hele juletreprinsippet til stede, og jeg fikk i tillegg oppleve lukten av granbar, da treet måtte dryppe av seg i badekaret pga det vakre rimet som før julaften befølte alt av utemateriale. Hvilken lykke! Jeg fikk oppleve at jeg er i stand til å kjenne julegleden og se fellesskapet i hvordan juletrær bringer mennesker sammen i høytiden. (Om man ikke har annet å snakke om kan man dra fram juletreet som tema. Det kan sammenlignes med været, det er noe de fleste har til felles i julen). Fjortisperioden var heldigvis bare en fjortisperiode. Den varer heldigvis ikke til man er 23!


2. januar begynner nyttårslivet, og det er med spenning og nysgjerrighet jeg lurer på hva det nye året vil bringe. Til sommeren er jeg ferdig utdannet lærer (iiik), og kan med dette på samvittigheten starte prosjektet med å oppdra våre nye generasjoner i norsk, samfunnsfag, KRL. Hvorfor i alpakka(som for øvrig er et klovdyr som tilhører den Sør-Amerikanske kamelfamilien sammen med lama, guanacos og vicunas) har jeg ikke valgt fag som kroppsøving eller noe annet estetisk? Jeg kan trøste meg med at en allmennlærer, som min tittel etterhvert vil lyde, er en person som skal kunne litt om alt(høres litt trist ut i grunn, men på grunn av denne bivirkningen kan man ofte være flink i TP, hvertfall hvis man ikke spiller sammen med Holmedahlfamilien). Jeg vil slå meg til ro med at min estetiske sans ikke vil tape noen gunst hvis jeg er flink og holder den ved like. For øvrig er det ikke alltid like takknemlig å undervise i musikk. Makan til gledessdrepere noen elever kan være når man dæljer til med et undervisninsopplegg uten sidestykke i en 6. klasse(hilsen musikktime ved skoleovertakelsen okt 07, red anm). Takk og lov at enkelte satt under pulten dagen etter og sang av hjertens lyst på min gode og kjære banansang med rytmer.

Dette ble litt for langt. Så kjære leser, hvis du har kommet så langt som dette og ikke har lagt
inn årene for lenge siden, vil jeg nå avslutte innlegget med ønske om et godt nytt år og en herlig vår!

Kald, rå og brutal

Det finnes sikkert flere begreper ute i omløp blant Norges befolkning som ennå ikke har fått sin egen definisjon. Dette kan være alt fra enkle ord, sammensatte ord til dialektord osv. Et begrep jeg vil nå vie min ære og heder til på denne siden, tilhører angstfamilien og har av meg og min søster blitt definert som kuldeangst.

Se for deg at det er sommer, det er seint på ettermiddagen, og sola varmer ikke så godt som tidligere. En sky har faktisk sett sitt snitt til å gjemme sola. Til tross for at du har badet en stund må du ta det siste stupet fra brygga, og du tar sats og stuper uti. Det er da det skjer. Med en gang du har fått armene og hodet under vann angrer du på avgjørelsen om det siste stupet. I mørket og gjennom luftboblene herjer et febrilsk ønske om å komme opp igjen, slippe sitringa rundt skuldrene og kulda som legger seg som et teppe rundt kroppen. KULDEANGST! Det eneste som står i hodet ditt er at du må opp, opp, opp. Det slipper med en gang du er oppe på brygga igjen.

Informasjonsanekdote: Kuldeangst oppstår gjerne i mørke og kaldt vann.

Se for deg vinteren. Det er på kvelden og du er på vei hjem og går og hutrer ved Kong Vinters kalde skuldre. Ved et øyeblikk skjønner du at du har vært for lenge ute. KOM DEG HJEM. Kuldeangsten er på ferde igjen.

Kuldeangstens personlighetstrekk: Han oppstår gjerne i mørke og på vinteren.

Kuldeangsten personlighet minner meg litt om kranmannen jeg så ofte drømte om i marerittet jeg hadde som barn. Hver gang jeg hadde vannkrana for lenge på, det kunne være alt fra kjøkkenkrana til krana på badet, kom det ut gjennom krana en farlig skikkelse som til og med var sterkere enn pappa. Kranmannen var en liten luring som så sitt snitt hver gang en uskyldig jentunge glemte å skru av krana. Jeg husker slutten på drømmen som at alle løp ut av kjøkkenet eller gjemte seg under bordet, mens jeg satt fast i vasken. Hjelpe seg selv den som kan.

Kuldeangstens definisjon oppsummert fra en fremtidig ordbok:
Kuldeangst - oppstår gjerne i kulde(sannsynlig nok), mørke, på vinteren og i vann. Personen som får det har blitt for kald, og må inn i varmen.

Norsklærerens hjørne:
For dere som tror at ordfeil eksemplifisert som for eksempel "dame frisør" kalles orddelingsfeil, må akkomodere dette til et nytt begrep; Særskrivingsfeil. Orddeling brukes kun om ord som skal deles, mens særskriving uttrykker det som faktisk skjer når man skriver et sammensatt ord i to eller flere deler. Man skriver orda hver for seg!
Artig ikke sant? Lenge leve ord og begreper!

neida så joda så

Semesteret er i gang. Utenfor roper en svenske der han står på staffeliet de så pent har satt opp for å legge en real makeup på blokka vår. I morges ble vi vekket av kvitteret fra et stort bor som man skulle tro hadde PMS. Det har gått over litt nå, men innimellom blir vi minnet på at det fremdeles er der og krever sin plass.

Sommeren er over, men det har vært en veldig fin sommer tross knallværet som har glimret regelmessig med sitt nærvær. I løpet av sommeren har jeg fått være i to bryllup, først til min kusine Henriette og så til min venninne Åse. To kjempefine bryllup som fikk fram noen tårer. For noen vakre par!

Jeg har vært på hytta, jobbet litt og vært litt i Oslo hos Andy og familien hans. På slutten av sommeren fikk Andreas og jeg endelig til farristuren vi har snakket om lenge, så 9. august pakket vi oss opp i kanoen og padlet til flatøya. Min barndoms ferieparadis. Ikke visste jeg at det var denne dagen jeg skulle bli forlova! Høydepunktet i sommer, og vi svever fortsatt. Neste sommer blir det brølløp i Sandefjord:)

Glimt fra Hellas...

Hellas var helt konge.. En hel uke med sol fra klar himmel hver eneste dag, og herlig middelhavsbadevann. Å kunne slappe av etter en intens eksamensperiode var ufattelig deilig, og ferien var etterlengtet. I løpet av uken i Chrani ved Kalamata, fikk vi gjort mye forskjellig i tillegg til å ligge på stranda og bade i bølgene:) En av Apollos utflukter brakte oss til Olympia, plassen der det olympiske eventyret startet, og her kom virkelig noe av Hellas stolthet og fascinerende fortellinger til uttrykk. Fra denne dagens historietime sitter infoen om at kun 18 av 8000 deltakere (i ett semester) ble tatt for fusk, og at de av dem som faktisk tillot seg selv å bruke midler utenom det som var lovlig, fikk navnet sitt slått opp på store søyler som alle kunne beskue på veien inn til selve stadion. For en nedverdigelse! Premien for å vinne de olympiske leker var en krone laget av et spesielt sort tre, og ære og berømmelse i store dommer. Kvinner fikk ikke komme inn på selve stadion, og det var satt opp egne vakter som sjekket de "mannfolka" som var utkledde kvinner. Flaks at det ikk gjaldt i dag, siden det var spesielt gøy å komme inn på stadion. Jeg kjente at min egen tid fra min friidrettskarriere kom tilbake, og jeg kjente på meg selv hvordan det kan ha vært for olymipakjemperne å løpe fram og tilbake på stadion(fenomenet med å løpe i ring har man kommet frem til i ettertid). Jeg fant heller ikke noen sleggering, men det er vel også en gren som noen luringer har kommet frem til i seinere tider:) Når man skal løpe i ring, kan man jo også snurre i ring..? Uansett var det veldig gøy å overvære Olympia på denne varme dagen!

Videre har vi visitert både Petalidi og Coroni og opplevd grekere på nært hold. Spesielt byen Coroni var fantastisk flott(bildet med seilbåten er tatt derfra). Der kunne vi se fisker svømme langt intil bryggene og menneskene synes det var spennende med turister. Det må nevnes at denne delen av Hellas ikke har lagt stor vekt på turistnæringen. Det kan underbygges med at en liten unge på en terasse satte igang et ekstatisk hyl da han så oss:)

Vi ble kjent med en spesiell restaurant der vi var flere ganger på rad. Chicken sovlaki is a must!
Stranda vi tilbrakte mange timer på! Utsiktspunktet der bildet er blitt tatt er en restaurant bygd oppover i fjellveggen. På toppen ligger hovedbygget, mens en liten heis var montert for å bringe ned maten for de som jobbet med å underholde gjestene på stranda.

Etter omvisningen på Olympia stadion var det godt med en liten pause i skyggen:)
Dette er Ragne og Andreas for de som måtte lure=) hehe


I like the colors!

Skjebnens ironi

30 grader i skyggen

sol fra klar himmel

vindstille

eksamen på tirsdag







Men for all del; det er digg med smak av sommer:)

17. Mai i Tigerstaden

På fem minutter så jeg disse kjendisene:

Nadia Hasnoui
Finn Schøll(som etter å ha sett meg peke og informere Ragne om synet, snudde seg og vinket:D)
Gaute Ormåsen
Kong Harald
Dronning Sonja

På kvelden var jeg på en 17maifest med påfølgende konsert hvor Maria Solheim blinket (i mangel av et bedre ord) med sitt nærhver.

Kvelden før var Maria Mena på tullins.
Bjørn Ole fra "skal vi danse" og "dansefeber" har flyttet inn i samme oppgang som meg.

Ida, roomie, lurer på hvorfor jeg synes det er så gøy å se kjendiser. Jeg vet sannelig ikke. Men en ting vet jeg og det er at det er like viktig å få de jeg er sammen med til også å se dem, derfor informerer jeg også om det på bloggen!

Resten av 17.mai var fylt med sol, mennesker, is, pølse, gode venner, for de som måtte lure på det.

Trondheimstur:)

I helgen tok Ida og jeg den lange reisen med nattog for å gjøre Trondheim:P. Nattoget var i riktig så sjarmerende standard, med teppe, pute, ørepropper, og slikt et fint bånd til å legge over øynene. Så etter vi først hadde satt oss i feil vogn, kunne vi endelig slappe av og sette oss godt til rette i de gode setene. Trist at Ida og jeg er såpass uerfarne på nattogfronten, for disse tingene, som NSB faktisk gir bort til de reisende, lot vi ligge igjen i frykt for at det ikke ville bli satt pris på at vi rappet dem med oss. På den annen side, er det jo logisk at en oppblåsbar pute man har puttet i munnen, et teppe man har vært i nær kroppskontakt med, er saker NSB gir bort til de neste passasjerene. Så det var en god tanke, Ida og Eline. Etterkommerne deres sender nok sine varme ønsker.

Vel fremme i trondheim fant vi bussen vi måtte kjøre med for å komme til Elise, og da hun var på skolen sov Ida og jeg i 4 timer.. Godt taima med andre ord. Vi tok oss en tur på byen og jeg var Elises guide med tanke på severdigheter der i gården. Etter fam Myrvangs turisttur til Trondheim for flere år siden, så har jeg sett flere severdigheter enn innbyggerne i Trondheim. Nå vet endelig Elise hva og hvor stiftsgården ligger. Det eldste trebygget i Norge, der Kongen og Dronningen overnatter da er på besøk i Norges eldste by.

Seinere var vi på besøk hos thomas og karl edvard. Det var riktig så koselig med god middag og mye latter. Runar kom også etterhvert, så gjengen ble fullkommen.

På lørdag var vi en tur på Salem og traff igjen flere fra viken. Det er alltid like koooz, og sannelig møtte jeg ikke også ei barndomsvenninne av Andreas fra tida i Bangladesh. Moro:)

På søndag var vi i Nidarosdomen. Koselig å treffe Ingvild, Kristine og Inger Agnete der! Koselig å slå av en prat!:).

Så bar det videre til Vitensenteret med Runar. Veldig mye fysikk der altså. Blir spennende den gangen jeg skal forklare mine forhåpentligvis kommende barn hvordan og hvorfor de ulike duppedittene fungerer som de gjør. For å gå på vitensenteret er et must! :)

Siden spiste vi middag på peppes før vi tok toget tilbake til tigerstaden klokka litt over fire.

Det hadde vært en strålende tur, og alle var fornøyde! På toget hjem så jeg og Ida filmen om den fabelaktige Ameli fra Montmartre. Det var en riktig så kunstnerisk film i den rette ånden som jeg liker.

låvv!

Det er en stund siden jeg har vist noe livstegn fra meg på denne siden. Min gode venn, (nr 7 på kommentarlista på forrige innlegg)legger skylda på facebook. hmm, kanskje har hun rett? det vet ingen:P

Siden sist har jeg vært en tur til et land langt, langt av sted. Ikke helt bortenfor sol og vestenfor måne, men nesten. Aserbadsjan er navnet, det var en snasen tur! bare se på bildene:

For de som lurer på hva jeg driver med på det ene bildet, så er jeg faktisk en elefant. Det var flere med meg. Andreas tok bildet så ingen fikk foreviget noe slikt av ham. Typisk. :). Barna på barnehjemmet vi besøkte var veldig ivrige på musikkstunden vår, og det var veldig gøy! Fjellene med snø på er kaukasusfjellene. Pretty ok!

Andreas er inne i kirken i Kich. Det første bildet er tatt i Sheki, byen som satser på turistnæring. en meget vakker by.

Ellers var det en kalv som ble oppkalt etter meg der nede. En familie som Andreas foreldre kjenner hadde en kalv, som er halvt norsk(!) og faren til Andreas forelso at den kunne hete Eline. Jeg vet ikke om han sammenligner meg med en kalv, og fant dette veldig naturlig, for jeg så det hvertfall ikke komme. :). Morsomt å tenke på meg og Eline som befinner seg i Aserbadsjan:D.

Nå er jeg tilbake på studiebenken, og begynner å kjenne eksamenspølsa komme snikende. Vi gleder oss.

Hadet!

Noen oppfordringer:

Stem Linn til finalen i Frøken Norge! :)

http://www.froken.no/dueller/duell_tirsdag_27_mars_2007_klokken_18_55

Gå og se Music and lyrics

Mulig jeg er et takknemlig publikum å ha, men denne filmen er jeg glad jeg så. Hugh Grant har en av sine morsomste roller noensinne. Noen andre som har sett den?

Gå ut og nyt vårværet, snart er det påske folkens!

:)

Jeg er i praksis og lærer mye om dagen. Vi superstudentene på en av oslos østkantskoler møter blidt opp hver dag klokka åtte og begynner dagen. Alle har hatt flere timer allerede og min slager var vel den dagen jeg skulle lære elevene hvordan man bøyer nynorske verb. Den hvite rullegardina var i stykker, så hver gang elevene hadde blitt presentert fasiten på oppgavene de arbeidet med, på overhead, fikk de litt show ved at læreren deres måtte klatre opp på en gardinstol for å rulle den opp igjen. TIl gjengjeld var de veldig stille:P.


Og til slutt, til ære for TP og tikkinga hans: (jeg tror jeg bare kommer på 3, sorry Tp)

1. Jeg har enorme tempratursvingninger i kroppen, jeg kan svette, men samtidig være iskald på samme tid (Jeg trodde det var en stund til før jeg kom i overgangsalderen?).
2. Fordi jeg var så fan av Dawson's creek på ungdomsskolen/videregående, ble jeg oppkalt etter Josephine Potter på russelua mi.
3. Jeg elsker å være ved havet. Faktisk! :)

Jeg har altså blitt tikket. Tikket spør du? Ja, jeg har visst fått sisten! :) Den skyldige er Miriam, og jeg skal visst skrive noen rare ting her.

Reglene lyder som følger(jeg har kopiert de fra Miriam sin blogg:):

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

1. Tja, har jeg gjort noe rart? Jo, nå kom jeg på noe: da jeg gikk på barneskolen ble jeg så oppslukt i "lille blå og lille gul" at jeg laget en "trappebok" om de. Jeg tror den ble 20meter lang. Hvis jeg ikke husker feil, ble den lest opp i klassen.

2. Jeg så på barnetv mye lenger enn alle de andre i klassen. Grunnet det kunne jeg mange flere titler på ulike program enn de andre.

3. Jeg har vært sammen med en tvilling. Haha! Da kunne jo søstera mi vært sammen med broren hans! Det hadde vært dritkult! Slapp av, jeg har hørt det før.

4. Jeg har kasta slegge...og var god i det!

5. Jeg rett og slett ELSKET Hanson da jeg var 13 år.

6. Jeg er 17 sekunder yngre enn Ragne (hilsen keisersnitt).

Hyttetur aldri sur

I helgen, altså forrige helg, dro Henrik, Ragne, Andreas og Eline på hyttetur på det store og allmektige Skrimfjellet!

Ferden startet fredag ettermiddag kl 7, etter at handlejobben var gjort og skiene var på plass. Etter å ha kjørt et stykke stoppet vi i Svartstad for å kjøpe inn litt snop, og det var der de artige "problemene" begynte. Hvordan kjører vi egentlig til hytta når man kommer fra oslo..?? Etter å ha kjørt litt rundt, og prøvd å få svarstad skisenter på høyre side(da hadde jeg kjent meg igjen, for å si det sånn:P) måtte vi innse at vi trengte hjelp fra vår kjære far(Jostein Myrvang i dette tilfellet, ikke Gud). Da denne mannen kan alle ruter som går opp til Skrim i blinde, ble det ikke noe problem for oss å finne fram, bare vi fulgte hans instruksjoner.


Nå skulle vi tro resten av turen opp gikk uten de største problemene! Men halveis oppe i veien med grus og steiner som gjøre at bilen kunne blitt kalt "hompetitten" så takket eksospotta nesten for seg. Og godt var det! Nesten helt på toppen av fjellet så vi hytta, og vi pustet lettet ut. Vi klarte det! Andreas manøvrerte oppover bakken, men måtte gi seg selv om viljen var sterk. Den glei ned igjen! Hva skulle vi gjøre nå.. Joda, sterke og spreke som vi er gikk vi ut for å dytte! Henrik bak, jeg og Ragne satt på panseret.

!

Det var for å få bilen i plan:D

Dette gikk heller ikke. Jeg var mer bekymret for eksospotta enn Andreas for han gav seg ikke. Han kjørte ned bakken igjen for å få ekstra stor fart på toppen. Men lur som Andreas er, så tenkte han på bilens forhjulstrekk og rygget bilen opp hele den fantastiske bakken! Hehe, det så rimelig komisk ut, men virkelig imponerende med tanke på at denne gutten har kjørt den veien en gang. Ikke en eneste feilsving der nei!

endelig inne i hytta, klokka viste 2200. Vi hadde brukt 3 timer på en tur, som egentlig bare trenger å ta maks halvannen time. Men slike ting blir glemt når man får fyr på peisen, og man begynner å griller pølser (dette er en tradisjon vi alltid har hatt på hytta for dere som kanskje synes dette var litt rart;)) .

Vi spilte amerikaner, og prata og så etterhvert senket freden seg over Skrimfjellet.

Neste dag var det litt snøføyke og dis, men vi dro selvfølgelig på tur for det! VI hadde med oss sekk med kaffe og niste og begynte ferden. Føret ble tatt på alvor med en real omgang med skismørning.

Alle skøytet bortover og hadde det ellers rimelig fett. Merker jeg er litt lei av å skrive, men skal prøve å få med resten av denne fantastiske turen:P)

Nedoverbakkene er alltid de kuleste når man er på skrim, og denne turen var inget unntak. (Man kan ellers bli litt irritert på folk som roper "se dere for" når de kjører i en drittfart ned bakken). Greit det er gøy å kjøre, men ikke når man lager dårlig stemning:D.

Vel hjemme igjen spilte vi en runde med "Tønsbergspillet" som jeg vant på et friidrettsstevne i gode gamle dager. Andreas har en forkjærlighet for slike spill, så det var han som var i spissen for at dette skulle bli gjennomført. Jeg egentlig ganske enig. Tønsbergspillet er ganske gøy, spesielt hvis man har kommet litt i gang med det.

Ellers så laget vi middag og spilte flere kortspill. Neste dag var det ny tur, før vi pakket oss ut av hytta. Da vi kom opp til bilen for å dra hjem, hadde allerede min svoger med sine tre herlige barn kommet opp for å overta hytta. Vi fikk sett på de nye sekkene til twinsa og på adrianes nye håndkrem MED glitter! fantastisk altså.

Etter å ha hjulpet Tor med å bære ned i hytta, dro vi hjem. "Vi sees når vi sees!" var de siste ordene vi fikk fra torstein og adriane da vi rullet ned mot Oslo igjen.

Fjorden

I går bestemte jeg og Ræg at vi skulle ta oss en tur hjem til fjorden. Siden det er satt av to uker med studiefri til arbeid med bacheloroppgave, passer det å ta seg noen dager fri siden man er blitt ferdig med oppgaven i den første uka.

Etter å ha prøvd å bli prakket på et VIP-kort av noen innpåslitne selgere på nasjonalteateret togstasjon, kunne vi endelig sette oss på toget. Er det mange av dere som bruker 4000 kroner tilsammen på en middag hvis dere er fire venninner som er ute og spiser? I så fall, skaff dere et VIP-kort for da får dere 800 kroner i avslag!

Og har du et VIP-kort kan du komme først i køen på en rekke ulike utesteder og få drinker til mye billigere pris for deg og dine venner. "Da blir du populær vettu! Men det er du sikkert fra før av;) " -sitat selger

Herligfreden.

Bedre ble det ikke da han rett og slett virker pissed for at jeg ikke ville ha kortet. "Hva har du å tape på det? ikke noenting! Du tror jeg lurer deg".

Herligfreden, jeg er student, faktisk! oh..

Men nok om det.
Vi kom oss til sandefjord, og etter å ha hentet linser for Ragne, satte vi oss på cafe, urbane som vi er. Det er da jeg ser norsklæreren min fra videregående, fantastiske Aud. Heite, så koselig! Jeg ble sinnsykt glad. Er det en lærer jeg har hatt et godt forhold til og som har vært avgjørende i mitt eget valg av fag til neste år, er det denne dama. Jeg har faktisk valgt akkurat det samme som Aud er lærer i nå. Norsk og samfunnsfag. Jeg hadde henne bare i norsk, så at hun har samfunnsfag nå, og at jeg også har valgt det, er bare et sammentreff.

Fattern hentet oss på mission, og siden ble det mæddag og kæffe.

Seinere er det frustrerte fruer! Jeg gleder meg:)

Dagens helt: Aud

I dag var jeg dagmamma. Jeg kastet ball, kastet ball, hentet ball, smørte brødskiver, trillet vogn, kastet ball, kuttet opp et eple, kastet ball, hentet ball, tok litt bilder og kastet ball. En riktig så trivelig formiddag. Takk, Daniel! :)

Dagens bilde

Hvem i all verden er dette??

Hvordan lærer du?

Alle mennesker har sin egen form for læringsstil. Noen lærer best gjennom å bruke synet sitt, og har på grunn av dette en visuell læringsstil. De sitter som tente lys i timen og er veldig glad i at læreren skriver på tavla, bruker bilder i undervisningen og er generelt visuell i alt han gjør. De blir også fort ferdig med oppgavene, og liker å bruke farger og tegninger i sine egne notater.
De kan ha et godt øye for sammensetninger av farger, og kan med bakgrunn i dette ha en velutviklet klessmak. Her gjelder det også å skrive riktig på tavla. Er det noen elever som påpeker feil i det du skriver, er det de visuelle elevene.

Mennesker som lærer best ved å lytte til andre har en auditiv læringsstil. De kan etter en forelesning gjenta alt hva foreleseren sa, og gjerne på akkurat samme måte, dagen etter. De kan settes på repeat fordi de husker alt så innmari godt. Det gjelder ikke å pynte på sannheten når det kommer til disse elevene fordi de vet så innmari godt hva det var du egentlig sa.

De taktile elevene må ha noe i hendene skal de få best mulig læringssutbytte. Det kan knyttes til selve undervisningen ved at de får leke seg med feks klosser. Det sentrale ved denne læringsstilen er ikke nødvendigvis at det de har i hendene har så mye med det de holder på med i utgangspunktet. For disse elevene kan det være avgjørende at de får lov til å holde i en liten ball mens de leser en bok for at de skal klare å få med seg noe av innholdet i det hele tatt.

TIl slutt har vi de kinestetiske elevene. De bør helst kunne bruke hele kroppen skal det være noen poeng i undervisningen. Er det noen som får mest ut av de årlige ekskursjonene og som digger drama, er det disse elevene. Dette er den læringsstilen det er størst utfordring i å finne på opplegg for, men det skal ikke nødvendigvis være en unnskyldning for å la være å prøve.

Skriver man bacheloroppgave?

Ja


Hvilken læringsstil har du?

Noche Loca!!!

Jepp, det var det det var. Full fest og glede til innsamling til arbeider i Ecuador. Begivenheten skjedde i storsalen, og det var Maria pluss fler (broren til Andy, feks) som var med å arrangere. De hadde satt sammen mange aktiviteter vi som kom kunne være med på, og alle inntektene som de fikk fra aktivitetene gikk til Ecuador. De hadde for eksempel satt opp et slags "luftslott" med radar ved siden av, der man skulle kaste en baseball så hardt man kunne inn i slottet. Radaren målte hvor mange km/t ballen gikk, og den som kastet hardest fikk premie. Yeah! vinneren klarte å kaste 105 km i timen. Det kunne jeg se langt etter med mine 36.. :)
Ellers kunne man perle armbånd eller smykker, kjøpe smoothies og kaker ++ i kantina, slå på pinata og være med på amerikansk auksjon.

Man kunne kjøpe kort til andre med en sjarmerende tittel på. Johannes, andreas bror, skaffet et kort til sin kone Lene, der det stod sexbomb. Jeg fikk et kort der det stod Nørdy på. Yeah! :)

Mari hadde tatt den lange veien fra Volda for å kunne bidra med noe som står hennes hjerte nær. Sinnsykt bra å treffe deg igjen, Mari! :)

Dagen da Eline fikk strøm

Andreas og Eline sitter og spiser middag på kjøkkenet, og strømmen går pga en vannkoker. Det var snodig tenker Eline, siden ikke oppvaskmaskinen står på. Strømmen har gått noen ganger her i hegdehaugen kan du si, så dette er vanlig prosedyre, akkurat som at brannalarmen går når undertegnende skal steke rundstykker i ovnen etc.

Da strømmen takker for seg, er Eline raskt på pletten med åpning av strømskap, og det er når hun for andre gang skal slå brytern tilbake at strømmen går GJENNOM den ene armen og ut av den andre. Det ender med et jentehyl, der naboen - som er fra vårt naboland, har bursdag på min bursdag og heter det samme som kjæresten min- åpner døra i bar overkropp for å få med seg Eline sittende i fosterstilling med hendene foldet som i en bønn til Gud. Han lukket døren fort igjen for å si det sånn.

Strømmen gikk på igjen, kaffevannet ble kokt, armene er i orden, bortsett fra at jeg føler de er litt gele! Og det hele endte i et pingle "brannsår" på hele 3 mm i diameter på venstre langfinger.

hva var vel lista uten deg?

Jeg liker lister, så her kommer det en liten liste over (u)interessante saker:

For dere som gikk på Viken sammen med meg, og som kanskje kan ha interesse av det; Visste dere at Åse Kristine og Maria fra finland var publikummmere på Beat på Beat forrige fredag? De satt rett bak det ene laget, så de var ofte med i skjermbildet. Moro moro. Hvem er det som ikke har vært på TV av vårt kull enda, lissom?

"Frelseren" av Jo Nesbø er utrolig bra! Han skriver på en måte som gjør at boka kan sammenlignes med hvordan en film er bygd opp. Nå drives jeg av det narrative begjær (hilsen HiO), til å lese den fortest mulig ferdig. Hvordan henger denne krimgåten egentlig sammen?

Jeg digger ungene på fritidsklubben der jeg innimellom er vikar. "Den vitsen er helt herpa ass, helt herpa".

På søndag, var Andy, Levvy, Andrea og meg selv i trefoldighet og satt på galleriet, der vi virkelig fikk prøvd ørene våre. Synd at lyden ble så dårlig da det var muntlige overleveringer, siden vi heller ikke så en dritt. Men musikken var fin! Takk oslo gk. De avsluttet med velsignelsen, og da kommer det spontant fra Lars Eivind: "jah, for den var original". fyda, levvy..

I dag har Ida Pølsa Søyland bursdag! Gratulerer, Ida!

Noen tøffe tvillinger:








Andy Candy:








mine herrlige klassevenninner:

sjekk ut ragnes blogg

breakebattle i storsalen

på lørdag var jeg på breakebattle i storsalen. Min eldste bror var med å arrangere, og breakere fra hele skandinavia hadde tatt turen for å få være med på dette. Det var mange av disse som generelt ikke har noe forhold til kirka, så på den måten er det så bra at storsalen åpner opp og viser at kirka er til for alle! Til tross for at innholdet er dansing til tusen(!).



Jeg og flere av medlemmene fra familien myrvang var på plass for å overvære begivenheten.

Det var utrolig mange flinke breakere fra 13år til 67! Meget imponerende var dansingen til flesteparten av deltakerne. Gutta på 13 forbauset veldig med sine ferdigheter, og spesielt grandma og grandpa viste seg fra sin beste side. Disse to er altså godt opp i pensjonsalder og er godt kjent i breakermiljøet. Dette gjelder spesielt dama som pleier å synes på ulike breakebattles i Europa. Hvor kult er ikke det. :)















Brage og kompaniet gjorde en god jobb med lyden, som de to DJ'ene bidro med fra scenen. Ingen kunne komme å si at lyden var dårlig væffal! :)

jeg skulle gjerne lagt ut noen filmer, men det får bli den dagen jeg vet hvordan jeg gjør det..

Ode til Gjermund

Gjermund er gutten til venstre på bildet. Gjermund er broren min som til vanlig er helt normal. Gjermund møter verden med et åpent sinn, og blir satt pris på der han kommer.


Go Gjermund!

Ellens Annerledes Chat

Forfatter: Monica Vikström-Jokela
Forlag: Iko-forlaget

Dette er historien om Ellen som ikke vil være annerledes. I denne boka får Ellen mye å bryne seg på. I oppgangen i blokka har flyttet inn en merkelig mann. Han har hår som en vaskemopp, og er tynn som en strek. Han oppfører seg merkelig og han har noe rart inne i leiligheten sin som høres ut som en tidsmaskin. I tillegg vedder Ellen med kameraten sin Daniel at hun skal klare å få seg en kjæreste i løpet av to uker. Hvis Ellen taper må hun lese et kjærlighetsdikt for Daniel høyt på gata. Det vil ikke Ellen! Hva skal hun gjøre? Klarer hun å få seg kjæreste hvis hun bare står stille å ser mystisk ut? Kan hun bli kjent med gutter hvis hun later som hun er interessert i hunder? Eller skal hun prøve å få seg kjæreste ved å prate på teenchatten på internett? Ellen prøver alt dette, og plutselig får chattingen hennes på internett mer alvorlige konsekvenser enn det hun hadde trodd. Prøver Daniel å ødelegge for at Ellen skal klare å vinne veddermålet? Eller er det kanskje noen helt andre?

Les boka og du vil finne svarte på hvem den merkelige mannen er, og hvordan veddemålet mellom Daniel og Ellen vil gå!



Tenk deg at du er 10-12 år igjen. Får du lyst å løpe til bokhandleren og skaffe deg denne boka, fordi du har fått så sinnsykt lyst til å lese den etter at du leste bokanmeldelsen?

Jeg prøver å laste opp et bilde til profilen min...

For unto us a child is born

ja, det er helt sant!

Han ble ikke født i helgen, men for flere år tilbake. I helgen sang vi om denne hendelsen i gjøvikhallen på Gjøvik. Det var ræsergøy! Aldri har det vært gøyere å synge Händels Messias som akkurat denne lørdagen, på en vinterdag på Gjøvik.

Da vi på slutten av konserten avlsuttet med "Amen" (etter et høylydt intrekk fra koret :)) Ble jeg nesten litt våt i det ene øyet. Makan til et fantastisk verk.

Selvom helgen bestod mye av øving, synging og gåing opp og ned til gjøvikhallen (skrittelleren gjorde dette til en bedre opplevelse, og gode venner selvfølgelig), var det også mye annet stas som stod på programmet. Først og fremst var det å treffe igjen folk fra både eget kull og oratoriekorfolk generelt. Dere er så hyggelige, bra mennesker. Jeg trives i deres selskap. Synd det er så mange av dere som ikke bor her!


En lite utdrag av fra helgen i en vakker bildekavalkade: