Friday, November 24, 2006

Besøk hos tannlegen

I går var jeg på besøk hos tannlegen. Det kan vel ikke beskrives som et besøk som resulterte i oppdatering av hverandres sivile status, babyfronten, husbygging, og det som sikkert vanlig er når man er på besøk hos hverandre. I går skulle jeg borre. Jeg hadde ett hull.

Etter å ha lest Hjemmets historie om hvordan Kong Harald og Sonja hadde noen vanskelige år i ekteskapet, pluss noen historier fra virkeligheten, blir jeg ropt inn til Arnfinn.

Han begynte å kødde når jeg kom inn; ja, du skal jo bare ha en fylling, det var da ikke mye å skryte av! :)

?

En fylling, det er jo hele min situasjon, jeg kan da ikke le av det? jeg skjønte egentlig ikke helt hva det var han kødda med, men jeg smilte og satte meg i stolen. Dette blir party, tror jeg at jeg fikk fram til slutt.

Så sier godeste Arnfinn:
Du trenger da ikke bedøvelse du?
Ehh, eh? Jeg vet ikke jeg, trenger jeg ikke det?

Det virket som om Arnfinn hadde god greie på at dette ikke kom til å gjøre vondt.

Vi inngikk en avtale på at han ikke skulle ta bedøvelse, men hvis jeg sa fra at det gjorde vondt skulle han stanse.

Og han setter i gang, med tann 27 som det stod så fint på kvitteringen. Merker jeg noe? nei, dette går fint! Trenger da ikke bedøvelse for dette tenker jeg fornøyd. Plutselig blir det litt verre. Æhh, han treffer en nerve, jeg merker det iser, fytti så ubehagelig. Jeg gir fra meg noen uaæh, men han fortsetter egentlig bare helt til han sier; jeg tror ikke noe på at du er en pyse:) Pyse? ånei, ikke denne jenta nei. Jeg sier ehehe, og plutselig er han ferdig.

15 min tok min lille fylling, og jeg er ferdig. Ett år til neste gang Arnfinn innkaller meg til et besøk.

10 comments:

Ingeborg said...

Bra jobba, Eline. Kva fekk deg til å tru at du var pysete?

Eg er pyse.

Ingeborg said...

Så trivlig med besøk hos Arnfinn! Men du er jo ikke pyse! Så langt derifra!! Jeg skal også til tannlgen snart.. Torsdag. Gah. Gleder meg ikke. :-/

Anonymous said...

Han arnfinn virka ålreit. kanke være redd for tenner da nei;) du er tøff! jeg burde sikkert tatt meg en tur dit jeg også.

Hallgeir said...

Tannleger... sadister hele gjengen... du er jo tøff som bare det, så er ikke særlig overrasket over at du taklet det bra;)

Miriam said...

Hahaha.. jeg ler jeg. Og det er jo ikke så fint gjort. Men det var så sinnsykt bra skrevet! Jeg følte jeg var flue på veggen...

Kristine said...

Skift tannlege NÅ, Eline! Hos min bergenske tannekspert får jeg bedøvelse for bedøvelsessprøyta... Det fortjener vi!

Miriam said...

Jeg ble også med på å ikke bedøve forrige gang jeg borret. Det "val bale et bittelite hull, folt gjolt". Det gikk fint. Helt til tannlegen sa "Oj!". Og det viste seg at jeg hadde et vaseformet vull. Sånn lite i toppen men en grop nedi. Vær glad du ikke hadde grop-hull i tanna di...

Henriksn said...

gratulerer med vel gjennomført! Heldiggris...!

Eline said...

Ingeborg: Det var Arnfinn som ikke trodde noe på at jeg var pyse. Da kunne jeg ikke stoppe opp og la han ta bedøvelse! Jeg vil ikke være pyse..

Ingeblogg: Lykke til hos tannlegen, jeg skal tenke på deg.
Ragne: Ja, kom igjen, jo fortere jo bedre:P Ring, Arnfinn, og gjør ham forvirra.

Hallgeir: Tja, det er sikkert vanskelig å borre i en liten tann og ikke la det gjøre vondt, men jeg forstår poenget. Fungerte noen av tipsene mine? :)

Kristine: Jeg forstår deg godt, hadde Arnfinn holdt på stort lenger hadde jeg nok vridd meg ut av stolen. Heldgivis stoppet han rett etterpå. Hvis jeg noen gang skal trekke visdomstennene, vil jeg også ha bedøvelse før bedøvelsessprøyta!

Miriam: Det var rart at det gikk tannlegen hus forbi, litt dårlig egentlig, men du ble sikkert herda! :)

Henrik: Takk! :)

Hallgeir said...

Tannleger gjør en god jobb, og vi trenger dem. Men jeg blir alltid skremt av tannlegene. "Nå vil du kjenne et lite stikk når jeg setter inn denne bedøvelsessprøyten!" og så svir det og gjør vondt til tusen.
Tannlegen hjemme hadde parkinsons.... Ingen god kombinasjon...

Spørs helt hvilke tips du mener.

Det med ukontrollerte setninger ut av kjeften... Vel, la oss bare si at det fortsatt kommer ut ukontrollerte ting. Hun synes det bare er morsomt og fascinerende, så jeg ser ikke noe poeng i å forsøke å stoppe det. Hun koser seg, og det er pinlig i 2 sekunder..

Det med gaven, sliter jeg fortsatt med, men jeg begynner å få noen idéer etterhvert. Det er så utrolig vanskelig å finne gaver til folk, og spesielt når de betyr så mye. Får se hva jeg ender opp med. Uansett blir hun nok glad. Tror hun er den personen jeg kjenner som det er lettest å få begeistret for noe, da med unntak av nevøen min, som kan bli glad for en neve grus.