Monday, October 19, 2009

Om meg - en gang til..

19 oktober 2009

Ingeborg har tagget meg, så da tar jeg å skriver litt her på bloggen. Jeg skal si 10 ting om meg selv, vise et bilde av et av mine beste minner, vise bilde av noe jeg liker og noe jeg ikke liker. Høres det spennende ut? Følg med, følg med, her kommer det noen avsløringer..


-10 ting om meg:
1. Jeg er høyrehendt.

2. Jeg er yngst i søskenflokken.

3. Jeg er lærer.

4. Det største sprellet jeg gjorde i skoletiden var å bytte klasse med min tvillingssøster en time. Ikke så veldig vill og gal med andre ord.

5. Jeg er fan av elevene mine.

6. Jeg er glad i å gå på tur, men også glad i pauser på tur.

7. Jeg liker ikke pølsebrød, men digger halvstekte bagu

etter som erstatning.

8. I mitt stille sinn likte jeg alle forfatterbesøkene da jeg gikk på skolen.

9. Jeg vil sove ytterst, men sover innerst (god kone).

10. Jeg liker impulsivitet så lenge det er godt planlagt på forhånd.


-Et godt minne:

Et av mange deilige øyeblikk "in the big apple".

-Noe jeg liker:

Amerikanske pannekaker er jeg fan av!


-Noe jeg ikke liker:

Fellesdass er jeg ikke så fan av.

For å være god i troen mot kjedeblogger, så tagger jeg Ida Aurora, Ragne, Ingeborg N og Hallgeir. Lykke til! :)


Sunday, October 11, 2009

Du er alt

Jeg har snakket om det før på bloggen, men jeg vil nevne det igjen. Jeg har i løpet av livet møtt flere mennesker jeg hadde god kontakt med, men som jeg nå sjelden prater med lenger om ikke aldri. Årsakene til det er selvfølgelig ulike og naturlige, men likevel betyr disse menneskene noe for meg fortsatt. Jeg tror at alle de man møter på sin vei er med på å forme en som person. Man møter seg selv gjennom forskjellige mennesker, samtidig som man blir glad i og setter pris på den andre. Jeg knytter meg nok ganske fort til mennesker jeg møter og bruker lang tid på å bearbeide følelsene om disse folka skulle forsvinne. Enten om de flytter til en annen by eller om man rett og slett vokser fra hverandre. Jeg tror man kan lære noe om livet gjennom ulike bekjentskaper man knytter. Om det er til barndomsvenner, tidligere kjærester, venner man har glidd fra, lærere, klassekamerater, kolleger, en klok person man møtte da man mest trengte det. Likevel tror jeg at det er de menneskene man lever nærmest innpå og som man treffer ukentlig om ikke daglig, som er de som mest er med å forme og fylle livet med det innholdet man setter aller høyest. Det er nok ikke en veldig stor overraskelse, men det er viktig å stoppe opp i blant og virkelig tenke over hvor heldig og velsignet en er. 

Det er så viktig å si til og vise de personene at de er viktige og betyr enormt mye for en. Det er ikke alltid en husker å prioriterer dette, men det er noe en bør gjøre i en travel hverdag likevel. 

Saturday, September 26, 2009

Oslo - vår Oslo

Jeg har gjort det tidligere, men jeg vil gjøre det igjen. Jeg vil skrive et innlegg om Oslo by, og om hvor utrolig innbydende den er i blant. Spesielt gjelder dette årstider der sol og varme er inkludert, og ikke minst når det skjer noe i byen.

Det er noe med stemningen, menneskene, følelsen av å være med i et fellesskap der alle ulike individer er inkludert.

Ulike arrangementer som er satt ut i livet etter å ha ligget på planleggingsbenken er stund, og som kniver om oppmerksomheten din når du rusler rundt i gatene. Det er som mottaker bare å velge og vrake og ta med seg det beste av det beste.

Det jeg liker spesielt godt i Oslo er markedet som blir arrangert hver lørdag på Vestkanttorget ved Frognerparken. Her selges gamle og nye ting, alt fra smykker, klær og kjøkkenredskaper, til servise, møbler og vafler. Alt for enhver smak.

Andre steder det kan være verdt å ta et besøk er å gå på Karl Johan når det er matfestival, noe det var i dag. Her kan du få smake på allverdens kuriositeter om du måtte ønske det. Menneskene stimler, det er flere eldre mennesker i gatene, hvor er forresten de til vanlig? Det er smak av høst og grønnsaker og frukt som er blitt høsten av markens grøde. Kan det bli bedre?

Saturday, September 05, 2009

Smile

I løpet av min karriere som blogger har jeg innimellom innleggene skrevet ned sangtekster som betyr noe for meg. Denne gangen er det låta "Smile" av Charlie Chaplin som står på plakaten, låta som jeg gjennom filmen "My Girl" ble kjent med i mine unge og dager, og som jeg gjennom å se minnesamværet til Michael Jackson, virkelig fikk øynene opp for. Jeg synes den er nydelig, både innholdsmessig og melodisk.


"SMILE"
By Charlie Chaplin

Smile though your heart is aching
Smile even though its breaking
When there are clouds in the sky, you'll get by
If you smile through your fear and sorrow
Smile and maybe
tomorrow
You'll see the sun
come shining through for you

Light up your fac
e with gladness
Hide every trace of sadness
Although a tear m
ay be ever so near
That's the time you must keep on trying
Smile, what's the use of crying?
You'll find that life
is still worthwhile
If you just smile

Thats the time you must keep on trying
Smile, whats the use of crying?
You'll find that life is still worthwhile
If you just smile


En nydelig versjon av låta kan du finne her.

Wednesday, September 02, 2009

Hørt på bussen

- Jeg synes Jens Stoltenberg burde fortsette å være statsminister etter valget.
- Jeg har en kvise på nesa!
- Jeg skulle egentlig ha gått i 5. klasse.
- Får dere lov til å handle i kantina når dere har pause?

Om du lurer på hva slags samtale dette var, så kan du sette sammen en skoletur til teknisk museum med 36 4. klassinger der framkomstmiddelet var rutebuss med diverse andre mennesker om bord. Sitatene ovenfor er hentet fra en samtale mellom tre av jentene mine og en studine. Det som er så fascinerende med barn er hvordan de kommer i kontakt med nye mennesker på bussen på måter voksne aldri ville gjort. Og det er ikke nødvendigvis fordi vi ikke vil, men fordi det ikke er en kode i vårt norske samfunn. Vi setter oss lengst fra hverandre på busser, trikker og t-baner. På fly må vi bare godta at vi ikke kan boltre oss på flere plasser alene, da disse er forhåndsbestilt. Rundt meg observerte jeg flere samtaler mellom barn og voksne som hadde et mellommenneskelig møte på en vanlig busstur. Tenk om det hadde vært slik mellom voksne og voksne også? Tenk så artig en trikketur kunne blitt..

Dere kjenner sikkert til fenomenet at når man tar en tur med et kollektivtilbud er man som regel inne i sin egen verden. Til det plutselig skjer noe. Da begynner menneskene å prate med hverandre! Om hva dette har å si for deres avtaler, om de kanskje har opplevd noe lignende før. Kanskje man til og med avtaler å ta en taxi sammen for å komme tidsnok fram til det man skal?

Jeg synes vi skal lære av barna. Både å tørre å ta kontakt, men også den tillitfulle, og den ofte lite fordømmende måten de møter andre mennesker på. Lurer på hvordan Norge hadde vært da?


Sunday, August 30, 2009

Kristen nok

I kveld har jeg vært i kirka og bidratt med musikalske toner i lovsangsteamet. Det er lenge siden jeg var i kirka sist. Tror det var en stund før sommerferien en gang. Det har forøvrig blitt en gjenganger. Jeg er ikke så ofte i kirka lenger, heller er jeg ikke tilknyttet så mye som har med den å gjøre heller. Spørsmålene er få, årsakene er mange.

Jeg ønsker ikke å utdype i så stor grad grunnene til dette, men jeg vil prøve å forklare noen aspekter uten å være i overkant utleverende.

Jeg har de siste årene utvidet mine horisonter fra å egentlig være en litt trangsynt tenåring, til å se virkeligheten i flere nyanser. Også når det kommer til den kristne livstolkningen. Jeg har gått mine skritt i en mer liberal retning enn det de gikk for noen år siden. Jeg ser at en konservativ kristen livstolkning ikke lenger passer for meg, slik jeg trodde. Det betyr ikke at jeg ikke respekterer dem som ønsker en slik retning å leve sitt liv. Jeg vil understreke at jeg ikke har noe behov for å støte noen med dette innlegget.

Jeg synes det er ålreit å ta et glass eller flere sammen med gode venner i trivelig lag. Jeg synes også det er sjarmerende å traske gjennom Oslos gater en sen kveld/natt på vei hjem fra fest. Jeg har blitt kjent med mange mennesker jeg ikke ville møtt andre steder, og jeg har fått god kontakt med venner jeg hadde mye kontakt med i ungdomsstiden og som igjen har blitt viktige støttespillere.

Hva har dette med at jeg ikke er så mye i kirken lenger?

For flere år siden var det en person som sa noe til meg om min personlige kristne tro som ikke har sluppet taket. Personen mente jeg ikke var kristen nok i hans/hennes tolkning av akkurat det å være kristen nok. Jeg burde selvfølgelig slått i bordet og hevet min røst og mine meninger om akkurat hva det vil si å sette seg over noen andres tro, som om et menneske i seg selv kan sette seg i den posisjonen. Det er tross alt Gud som kan hevde noe slikt, om det i det hele tatt er i hans interesse. Denne holdningen er en holdning jeg har funnet igjen også andre steder. Det kommer for eksempel tydelig til uttrykk gjennom debatter i samfunnet. Jeg kan forstå hvordan enkelte ikkekristne ser på kristne som folk som sitter på hesteryggen og ser ned på andre som ikke lever like plettfrie og feilfrie liv. Til tross for at dette selvfølgelig ikke stemmer, ingen lever jo slike liv, kan jeg forstå hvordan det føles for mennesker som er vant til en helt annen livsstil enn det kristne representerer. De føler seg ikke gode nok.

Noe som jeg har biti meg fast i når det kommer til kirkelige gudstjeneste etter at jeg har begynt å betrakte det litt fra utsiden, er hvordan gudstjenestene er lagt opp for dem som er innafor. I dag stod det for eksempel på en powerpoint foran hele menigheten at det tirsdag 1. 9 var møte for TMF med NMS U hjemme hos Maria. Hva i all verden står TMF og NMS U for lurer du kanskje på om du er der for første gang. Det er nok noe du må søke opp hos Google når du kommer hjem for ingen forklaring var å hente i øyeblikket. Det samme er kodene som man må kjenne til i det kristne miljøet. Man er automatisk utenfor om man ikke kjenner til humoren tatt ut fra kristne sammenhenger. Hva kan man gjøre med det?

Når jeg er i kirken får jeg fortsatt ofte en følelse av at jeg ikke er kristen nok. De fleste er i den posisjonen at de bidrar med så mye i gudstjenesten, de er så trygge i troen sin, og det får meg til å tvile på min egen. Jeg vet det har å gjøre med det som ble sagt til meg den gangen. Den personen var selvfølgelig en person som var stødig i sin tro, og som jeg egentlig så litt opp til på akkurat det. Når personen da sa noe slikt til meg, var det noe som brast, som jeg ikke helt har klart å lappe sammen igjen. Det er farlig når kristne setter seg over andre mennesker og deres tro. I Bibelen står det så vakkert, men likevel så enkelt om hva det vil si å tro.
For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Joh 3.16.

I forhold til hva det vil si å være kristen eller ikke; Det handler om å tro eller ikke tro. Tror man, er man kristen nok.

Saturday, August 29, 2009

Bra dag!

I dag har jeg hatt en så langt utrolig herlig dag. Fordi jeg i går la meg oppsiktsvekkende tidlig på en fredag- sloknet halv ti på sofaen..-så stod jeg opp i dag tidlig med freidig lyst og mot! Jeg mekka frokost til mannen min - halvstekte er ikke så værst! - så tok jeg meg en tur nedover Bogstadveien litt over 11, kjøpte meg en ny fin kjole for gavekort jeg fikk til bursdagen min, og etterpå møtte jeg ei venninne med hennes to helskjønne barn. Etter å ha vært i en lekepark med kaffe fra kaffebrenneriet i hånden, bar det oppover Bogstadveien igjen. Vel hjemme kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe brød, så jeg satte i gang med rundstykkebaking. Noe som jeg egentlig liker veldig godt, men sjelden gjør fordi kjøkkenet vårt er så lite. I kveld skal vi ha taco og søstera mi kommer på besøk. Jeg føler meg effektiv, med masse overskudd, jeg liker tidlig høst, alt er bare herlig!

Wednesday, August 12, 2009

Kjære dagbok

I dag traff jeg igjen en av elevene mine. Det var dagens høydepunkt. Gleder meg veldig til å treffe dem alle!

Saturday, August 08, 2009

New York City

Vel framme i byen med stor B, "The Big Apple", smeltedigelen du lærte om på ungdomsskolen, byen jeg alltid har hatt lyst til å besøke! Jeg ser utover gatene der vi sitter på en liten kafé og prøver å kjempe med å komme inn i en ny tidssone med å presse ned en pizzabit. I Norge er klokken halv fem om morgenen, i NYC er kvelden så vidt begynt. Det samme har oppholdet vårt og det er fantastisk å endelig være her!

Skal du noen gang til New York bør du ha god tid. Det er gjennom besøk i de ulike bydelene, som er like forskjellige som amerikanerne du møter på gatene, i sammenheng med å oppleve dagliglivet på en diner med buttermilkpancakes på tallerkenen for ørnte gang, som kan bygge opp under følelsen av å oppleve hvordan et dagligliv "in the city" kunne vært.
Hver gang jeg er ute å reiser prøver jeg å forestille meg hvordan det ville være å bo og bygge i det landet. Det er for å virkelig få plassert inntrykkene jeg får.

Steder det kan være verdt å ta et besøk er:

- Greenwich Village, ligner litt på Oslos Grünerløkka i stil. Jazzklubber, parker, Magnolia Bakery (Kjent fra serien Sex And The City). I denne bydelen er også flere scener spilt inn i "Friends"serien, og i Sex And The City.

- Ta ferja ut til Liberty Island. Du får se The New York skyline fra utsiden, samtidig som du kan gå i land på øya og se frihetsgudinnen på nært hold.

- Chinatown. Et lite kinesisk samfunn i hjertet på Manhattan.

- The Battery Park. Helt på tuppen av Manhattan. Ferjene som kjører ut til øyene har dette som startsted.

- Wall Street

- American Museum of Natural History (Da det stengte sa de at alle måtte gå ut, for ellers ble dinosaurene levende).

- Rockefeller Center

- The Empire State Building

sist, men ikke minst:

- Central Park! Fantastisk park med mange muligheter. Baseball, teater, soling, jogging, fotografering(var for eksempel veldig mange ekorn der, for dem som liker det).



Jeg hadde aldri trodd at en ferie skulle stå så til forventningene.

Rockefeller center by night. Utsikt fra The Empire State

Saturday, June 20, 2009

Noen kjedelige fakta om meg

♥ Hva er du opptatt av for tiden? bli ferdig med tomhetsfølelsen(jfr nedenfor) og at jeg snart reiser til New York!!
♥ Hva har du på deg i dag? ferskenfarget sommerkjole og brune tights.
♥ Hva vil du gjerne lære deg? mer engelsk
♥ Hva hører du på akkurat nå? John Mayer: Comfortable
♥ Hvordan er ditt favorittvær? mild sommerkveld, med sol, behagelig temperatur og ingen vind.
♥ Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå? vaske ned leiligheten.. boooring.
♥ Hvis du kunne fått et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden - hvor skulle det vært? vest for Oslo eller i Vestfold.
♥ Hva ville du gjerne hatt akkurat nå? besøk av noen
♥ Hva vil du gjerne bli kvitt? et par kilo, haha
♥ Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dratt? New York
♥ Hvilket språk vil du lære? hvis jeg skulle lært et helt nytt språk måtte det bli spansk
♥ Hva ser du etter i en venn? en som er interessert, ærlig og morsom
♥ Hvem vil du gjerne møte? Øistein
♥ Hva slags musikk liker du? jazz, pop og singer songwriter
♥ Hva er favorittplagget i klesskapet ditt? en grå, digg joggebukse
♥ Hva er drømmejobben? å være lærer
♥ Har du noen favorittmodeller? nei, egentlig ikke. Heller favorittskuespillerinne - Katie Holmes
♥ Hvis du hadde hatt 1000 kroner nå, hva ville du brukt de på? et nytt antrekk
♥ Beskriv stilen din? søt, noe klassisk, men også litt romantisk
♥ Hva var det siste motebladet du leste? Kamille
♥ Den siste cd-en du kjøpte? husker ikke
♥ Hva vil du akkurat nå? ut av leiligheten

jeg tagger Ragne, Hallgeir og Helene!

lev livet forlengs og forstå det baklengs

Jeg har fått sommerferie. Etter et skoleår med konstant planlegging av et eller annet, om det er timer, turer, foreldremøter, utviklingssamtaler, juleverksted, skriving av ulike rapporter, og innimellom alt dette, samvær med tidenes elever, har jeg siden jeg kom hjem fra jobben i går hatt en tomhetsfølelse plantet i magen. Det er kanskje ikke så rart. Alt jeg holdt på med daglig, og som var en del av hverdagen er slutt for en god periode. Det er ikke det at jeg ikke setter pris på at det er sommerferie. Jeg ser fram til å kunne ha god tid til det jeg ikke har fått tatt meg tid til i en travel hverdag, treffe gode mennesker, lese bøker, nyte sommeren, rett og slett leva livet. Mulig grunnen til den tomme følelsen er at etter man har gitt så mye av seg selv til mennesker over en god periode og ikke skal se dem igjen på lenge. Noen mennesker jeg har hatt mye med å gjøre i jobben, skal i tillegg slutte og flytte, og det merker jeg at jeg synes er skikkelig trist. Jeg klarer ikke helt å få følelsen vekk, jeg tenker på alt som har vært og på det som til slutt kommer. Jeg synes bibelverset nedenfor beskriver det å klare å se framover og ikke henge seg opp i det som har skjedd, på en enkel og betryggende måte, når livet kjennes annerledes enn det man skulle ønske. Samme hva det måtte være.


18 Tenk ikke på det som hendte før,
akt ikke på det som en gang var!
19 Nå skaper jeg noe nytt.


Jer 43, 18-19a

Sunday, June 07, 2009

Ukeprøve

Norsk:
1. Skriv et brev til en du kjenner. Husk å ta med alt det du har lært om skriving av brev.

Noen utdrag fra brev til meg;
"Du lærer oss mye og nester for mye."
"Du er ikke stren hele tiden bare noen ganger men det er bare bra for vi lærer ingen ting vis du ikke tar i lit."
"Du vet kanskje at jeg har klappet et esel".
"Jeg håper du har det fint på Nordpolen!"

Heite, jeg digger klassen min:D

Monday, June 01, 2009

Hvordan kommuniserer du?

Jeg har tenkt mye på kommunikasjon og hvordan det preger enkeltmenneskets personlighet. Man har ulike forhold til mennesker, noen er naboer, andre er nære familiemedlemmer, andre gode venner, nære venner, bekjente, kolleger osv. Men hvordan snakker vi egentlig med dem vi omgås med til daglig? Jeg har prøvd å kategorisere noen av personlighetstypene jeg har møtt på min vei og som jeg har reflektert over alene og sammen med andre.

Spørreren.
Denne personen stiller spørsmål til mottakeren for å få i gang en samtale. Spørreren stiller flere spørsmål til mottakeren, og forteller sjelden om seg selv på eget initiativ. Grunnen til det kan være flere, men oftes rett og slett fordi Spørreren kan oppleve det ubehagelig hvis mottakeren viser at de egentlig ikke er interessert i det Spørreren forteller om. Spørreren forventer å få spørsmål tilbake for at samtalen ikke skal gå i stå. På den måten blir ballen kastet frem og tilbake og samtalen blir spennende og dynamisk. Man lærer den andre å kjenne på en likeverdig måte. Spørreren kan bli litt fornærmet hvis han ikke blir stilt noen spørsmål tilbake rett og slett fordi det insinuerer at mottakeren ikke bryr seg om å bli kjent med Spørreren. Enkelte Spørrere bryr seg ikke om dette, da hovedfokuset og motivasjonen til denne type spørrer er å bli mest mulig kjent med personen, eller en sak personen representerer.

Fortelleren.
Fortellerens beste egenskap er at han byr på seg selv. Han er faktisk ofte en god forteller som navnet tilsier. Fortelleren lager ofte fest og moro og det er morsomt å være i nærheten av ham fordi du vet aldri hva han kan komme til å si. Fortelleren forventer ofte at mottakeren av budskapet hans også forteller noe tilbake. Dette er hovedforskjellen på spørrere og fortellere. En forteller og en spørrer i samtale fungerer nødvendigvis ikke alltid så bra. (Se det for deg, den ene forteller og den andre spør og spør). På den annen side kan det fungere kjempebra. Spørreren får lov til å spørre og grave, mens fortelleren får lov til å fortelle alt han har på hjertet.

Den saksorienterte.
Den saksorienterte gjør som navnet tilsier, han konsentrerer seg om en sak han interesserer seg for. Den saksorienterte diskuterer som regel over en lav sko og man kan bli meget godt kjent med meningene til en slik person. Personens innerste tanker og følelser kan ofte være vanskelig å få tak i, men dette er forskjellig fra saksorientert til saksorientert. Den saksorienterte vet og kan mye, men er samtidig ofte åpen for å lære av andre. Dette er selvfølgelig individorientert, men likevel, i samtale med Den saksorienterte lærer man gjerne noe. I møte med en slik person gjelder det å kaste seg utpå i diskusjonen ellers forsvinner gjerne din mening i havet av ord som blir sagt.

Den nære.
Den nære forteller gjerne om personlige hendelser og er ikke redd for å dele av sitt innerste med andre. En slik person skaper gjerne tillit hos andre mennesker relativt fort. Den nære får tilbake mye av det hun gir fordi hun byr såpass mye på seg selv at det blir interesant å diskutere på det personlige og relasjonære plan. Har man møtt Den nære kan man ha fått en venn for livet. I større grad hvis man tør å by på seg selv og sitt innerste tilbake. På en annen side kan Den nære bli for nær hvis man ikke har interesse av å høre om en fremmed persons innerste følelser, og det kan også føles noe ubehagelig å få høre om noe du i utgangspunktet ikke ønsket å vite så mye om.

Den tilbaketrukne.
Den tilbaketrukne deler ikke så mye av seg selv, men holder de fleste på et relativt greit avstandsnivå. Den tilbaketrukne liker å stulle og stelle for seg selv, og trenger ikke alltid å ha masse folk rundt seg for å trives. Den tilbaketrukne gir ikke så mye av sitt innerste, men kan føre en relativt grei jattesamtale. Det går ut på å snakke om alt og ingenting, og Den tilbaketrukne trenger ikke være redd for at mottakeren av det han sier forsvinner, nettopp fordi han ikke har delt så mye av seg selv.

Kjenner du deg igjen av noe av dette? Hvordan kommuniserer du?

Saturday, May 23, 2009

I dreamed a dream

I dag var jeg på et marked som dukket opp av intet. Vi gikk en tur og plutselig mellom grønne trær, syrinbusker og solskinn stod bodene stilt opp med mange forskjellige varer på toppen av bordene. Det var som å komme inn i en annen tid. Gamle møbler, gamle sko, gammelt servise. Man kunne nesten tenke på generasjonen som før hadde brukt de små kaffekoppene i selskap med de fine frøknene og kjolene og hattene som før var moderne. Når jeg går rundt i slike omgivelser får jeg så lyst til å reise tilbake i tid og oppleve hvordan tilværelsen var da. Jeg kan se for meg farmoren min og mormoren min med disse klærne og sittende rundt de eldre bordene med det antikke serviset. Jeg begynner å drømme og får lyst til å innrede et kommende hus med mye av det som stod framme.

Noe annet som også skilte seg ut fra hvordan man vanligvis lever livet sitt var budskapet på et skilt som stod ved en av bodene: Jeg selger alt før jeg flytter til Italia. Det er så boheme og kunsteraktig. Selger alt og reiser ut i den store vide verden for å kjenne på livet andre steder. Jeg får litt lyst å gjøre det samme. Slippe alt og flytte fra alt. Men dessverre er jeg ikke slik. Alt krever nøye overveielse. Men det er lov å drømme!

Friday, May 22, 2009

Idas song


Sommeren er den årstiden jeg liker aller best. Jeg synes mennesker og naturen viser seg fra sine beste sider og det er bare herlig å leve. I noen øyeblikk kan jeg bare bli så intenst lykkelig. Jeg synes sangteksten nedenfor beskriver mye av det jeg opplever med sommer.

Idas song
Du ska inte tro det blir sommar
I fall inte non setter fart
på sommaren och gjør lite somrigt
Då kommer blommorna snart
Jag gör så at blommorna blommar
Jag gör hele kohagen grön
Och nu så har sommaren kommit
För jag har just tagit bort snön

Jag gör mycket vatten i bekken
Så der så det hoppar og far
Jag gjør fullt med svalor som flyger
Och myggor som svalorna tar
Jag gör löven nya på träden
Och små fogelbon här og där
Jag gör himmelen vacker om kvällen
För jag gör den alldeles skär

Och smultron det gör jag åt barna
För det tycker jag dom kan få
Och andra små roliga saker
Som passar när barna är små
Och jag gör så roliga stellen
Der barna kan springa omkring
Då blir barna fulla med sommar
Och bena blir fulla med spring.

For å høre hele sangen kan du klikke her.

Wednesday, May 06, 2009

Tornerose sov i hundre år

De som kjenner meg godt vet at jeg har en tendens til å sovne når jeg ser på film spesielt og TV generelt. Noe av grunnen tror jeg er fordi kroppen min må være i aktivitet, hvis jeg er helt rolig og bare skal følge med på en historie, enten på skjermen eller live, så sovner jeg. I dag i fellestida på jobben slo dette fenomenet til. Jeg satt stille og hørte på, og var en millimeter fra å sovne rett og slett. Pinlig! Jeg tror egentlig de fleste merket det, bortsett fra dem som satt ved siden av meg. Jeg ler når jeg tenker på det, spesielt når jeg i etterkant fikk høre om hvem i personalet som pleide å sovne på slike møter. Det er tydeligvis ikke bare meg, og det er egentlig fint!

Monday, April 13, 2009

Jeg gløtter på døren og ser at...

livet er mer fargerikt. Våren har begynt å vise sine sikre tegn, harelabbene klatrer på trærne, snøen kryper mer og mer sammen, og menneskene har begynt å komme mer ut i lyset og innta alle benkene og parkene som befinner seg rundt omkring i byen.

Det har vært en herlig påske med det som hører med! Siste skiturer ble gått i påskesnø, sola varmet og temperaturen var usedvanlig høy. Man går i kø i løyper man ellers om vinteren har ganske alene (hvertfall der jeg har vært) og folk sitter ute foran hyttene sine og bare nyter livet og fridagene. Man benker seg foran tven og ser påskekrim, samme hvor dårlig den er, og man spiser godteri som om man aldri har fått det før. Man ser mer til venner og familie enn det man har fått gjort tidligere.

Påsken er som en milepæl i vårhalvåret synes jeg. Det er i påsken at første tegn på at sommerhalvåret står for døren. Sola som varmer i ansiktet, solkremen som tar deg med til drømmene om saltvann og strender, og det faktum at du kan ta av deg jakka uten at du fryser. Verden våkner til liv igjen, og det er godt!

Sunday, March 08, 2009

Barn av regnbuen

Jeg synes at været de siste dagene virkelig har vist sine aller gråeste sider, og illustrerer dette ved å skape alt som kommer i dets vei, grått. Himmelen er grå, snøen i gatene er grå, og gatene som titter fram under all den grå slapsen, ja, den er også grå. Her om dagen følte jeg meg som om jeg gikk i ett med verden da jeg på vei hjem fra jobben innså at klærne jeg hadde på meg også var grå. Jeg savner farger! Jeg gleder meg så utrolig til våren kommer, gresset og trærne blir grønne, menneskene begynner å kle seg med alle de fargerike sommerklærne som butikkene bugner av i midten av mars. (Noe jeg forøvrig synes er veldig upraktisk. Man må kjøpe vinterklærne om høsten for om vinteren selger butikkene kun vår og sommerklær).


Jeg har begynt å lage meg smoothie. Smaken av bær fra sommerhalvåret i sammenheng med de klare og rene fargene letter litt på den grå stemningen jeg føler omgår meg på flere kanter. Da er det godt at man kan finne sammen i fargerike felleskap og hygge oss sammen. For det er disse siste ukene før påske, med alt som skal skje på jobben, i tillegg til det grå uforanderlige været, som gjør at jeg ser så innmari fram til påske. Etter det kommer varmen, fargene og menneskene fram fra sine gjemmesteder og finner sammen i en ny og herlig stemning. Jeg gleder meg..

Wednesday, February 04, 2009

Det hodet er fullt av renner munnen over med

Lærerlættis.

Noen ganger detter ord ut av munnen min av det jeg nettopp har tenkt på, men som egentlig ikke har noe med situasjonen i virkeligheten å gjøre. Andre ganger kan det ha med virkeligheten å gjøre, men på en måte som ikke var meningen.

Jeg sitter fordypet i høytlesningen om "Heksene" av Roald Dahl, den lille gutten er blitt forvandlet til en mus og samtaler med bestemoren sin om hva de kan gjøre for å tilintetgjøre heksene, da reiser en elev seg og går mot døra. Jeg spør:
Hvor skal du bestemor?

Klassen har om "livet i lufta" og har spurt dem om hva de vet om som enten kan fly, leve i lufta, eller som kan være i lufta av menneskeskapte ting. De kommer med mange fine forslag. Til slutt sier jeg til dem: dere har kommet med mange fine forslag, men det er en ugle dere har glemt å nevne. Snakk om å gi dem svaret; men det var faktisk ikke alle som forstod at jeg nettopp hadde gjort det, så det har egentlig vært meg som har ledd godt hver gang.

Monday, February 02, 2009

En skam vil jeg si


Jeg gikk inn i butikken, ante fred og ingen fare. Jeg runder hjørnet og ser rett på en pall med nyankomne varer. Det kvekker ut av meg; nemmen.

Joda, den 2 februar 2009 har de kommet. Påskeeggene fra Freia. Det er 9 uker til påske. Julevarene på tilbud står fortsatt i hylla. Det sies at jula varer helt til påske, men det får vel være måte på??

Sunday, February 01, 2009

Tilbakeblikk

For noen år siden kom jeg over et sitat som gikk rett hjem hos meg. Det lød sånn cirka som dette her:

"Noen mennesker kommer inn i våre liv, setter sine fotavtrykk i våre hjerter, og vi blir aldri den samme".

Jeg synes det er så utrolig godt og riktig sagt. Mennesker krysser våre veier, noen ganger for en kort stund, andre ganger blir de der lenge, lenge. Andre mennesker blir der for alltid og er med på å påvirke livet daglig.

Det er mange mennesker som har betydd noe for meg opp igjennom livet mitt og som jeg kun har litt kontakt med, om ikke noe i det hele tatt, idag. Likevel husker jeg på ting de har sagt, hva de har ment for meg tidligere og hvordan de har vært med på å påvirke livet mitt. Det kan for eksempel være en lærer jeg hadde i skoletiden, som jeg nå har som slags forbilde i min daglige arbeidssituasjon. Det kan være tidligere flammer, en venn som dukket opp på akkurat riktig tidspunkt og forandret en grå hverdag, eller en kollega jeg jobbet med i en sommerjobb jeg VET jeg aldri kommer til å ha igjen.

Det er minnene, sammen med det jeg opplever med menneskene som betyr mest for meg i livet mitt i dag, som gjør meg til den jeg er. Og det er egentlig litt fint å tenke på.

Sunday, January 25, 2009

På deg selv kjenner du naboene

Jeg vil ta for meg fenomenet gjenboere. Du har kanskje lest det i ulike annonser for salg av leiligheter. Det kan gjerne stå noe sånt som "romslig og lys leilighet, nylig modernisert og ingen gjenboere". I mine yngre dager assosierte jeg ordet gjenboere med gjengangere, altså som slags gjenferd. Jeg var ikke så kritisk til mine egne refleksjoner med andre ord. Men gjenboere er ikke ringere enn at du kan se direkte inn til naboen gjennom kjøkkenvinduet ditt. Du lever på en måte et parallelt liv med personene bak veggene i nabohuset. Du kan se de og de kan se deg. Det gjelder å passe seg litt for hva man gjør bak husets vinduer.

Jeg bor i en bygård med såkalte gjenboere. Vi bor i øverste etasjen og bygården er formet som en u. Vi har utsikt til alle leilighetene 15 meter bortenfor og kan se livet til menneskene i de tre etasjene. Noe som innbyr til kikking. Jeg vil ikke påstå at jeg driver store deler av dagen min til å følge med på naboene, men enkelte ting er jo ikke til å unngå. Jeg har lært å kjenne naboene mine på vanene deres, som for eksempel at nabogutten i leiligheten rett over oss ser litt for mye på tegnefilmer. Naboene i hjørneleiligheten står opp opptrent på samme tid som meg, men forlater huset litt før 7. Jeg kan innrette meg etter det; har naboen gått? da har jeg en halvtime igjen før jeg selv skal gå.

Det er interessant å vite vanene til mennesker du aldri har møtt. De har en slags påvirkningskraft uten at de vet det.

Gjenboere tar fra deg utsikten, men gir deg noe annet i stedet. Et slags fellesskap i at det er ikke bare deg som står opp i mørke otta og skal ut i kulden der ute tidlig på morgenen. Det hjelper faktisk også litt at naboen drar før meg.

Thursday, January 15, 2009

Tur til legevakta

Etter å ha vært borte fra jobben i tre dager, stod det en nødvendig ekskursjon for tur. (Takk Andreas og Ida).Jeg måtte ta meg en tur på legevakten. Etter å ha gått gate opp og ned fra tbanestasjonen, kaldsvetta, pustet tungt og bidratt til litt tyngre hode, så vi endelig målet. Jeg gikk inn døren og bort til kølappsystemet. Damen i skranken ser på meg og sier:
- Ja, er det noe du lurer på?

-Eh, ja, jeg er egentlig her fordi jeg lurer på hva som feiler meg (jeg hadde gjort meg tanker om lungebetennelse, streptokokker og diverse). Jeg får vel trekke en kølapp.

-Ja, alle må trekke kølapp. Det er nok en forkjølelse tenker jeg.
Sier dama, lettere nedlatende.

Etter å ha ventet i halvannen time kom jeg endelig inn og hele undersøkelsen starter med at de tar tempen min. 37 grader sier dama fornøyd. Jeg måtte le inni meg. Krisemaksimering uten sidestykke. Hva skjedde med streptokokkene, lungebetennelsen?
Legen som undersøker meg finner heller ikke noe spesielt galt med meg, bortsett fra at det er en forkjølelse/influensa jeg har hatt. Sykemeldt ut uka, drikk mye vann, ta ibux/paracet for å lindre smerter.
Okei, godt det ikke var verre enn det. Noe sier meg at jeg ikke er syk så ofte. Men det er egentlig helt greit.

Sunday, January 11, 2009

Det var i de dager jeg gikk rundt og pustet inn tåregass i Christiania

Så har jeg gjort det også. Ikke for det, jeg vil ikke si at jeg var vanskelig å ha med å gjøre og måtte stagges med tåregass for å få en slutt på min utagerende atferd. Jeg var rett og slett en fredelig byborger som gikk tilfeldig forbi en demonstrasjon som til min oppdagelse ble avsluttet med tåregass og mennesker i mørke klær som gikk i min retning.
Jeg vil gjerne forklare hvordan tåregass virker på kroppen for de som lurer på det. For å få til det på best mulig måte, må jeg ta historien fra begynnelsen av; rett og slett for at dere skal kunne leve dere best mulig inn i scenariet.
Trikken jeg satt på måtte stoppe på et stopp to stopp før jeg skulle av på det grunnlag av at gaten foran var stengt. Det var oppstått en demonstrasjon ved en viss ambassade, og mange politifolk og diverse patruljerte gatene. Jeg gikk frimodig av og tenkte at dette ikke blir noe problem, og tok beina fatt mot stedet jeg skulle til. Etterhvert merket jeg det begynte å klø i nesa, og i halsen. Pusten gikk som vanlig, ta det helt med ro. Videre kom jeg til et kryss og så at flere mennesker i mørke klær kom gående fra høyre mot der jeg var. Jeg forstod fort at vi skulle samme vei. På dette tidspunktet hadde kløen og svien i halsen utviklet seg i slående tempo. Etterhvert begynte tårene å renne og jeg hadde ingen mulighet til å stanse dette. Jeg gikk med faste skritt nedover gaten og folk som gikk ved siden av meg begynte å si fra til folk som kom oppover at det ikke var noe poeng i å gå den veien. Det var så mye tåregass og diverse der oppe. Jeg fortsatte min ferd og hadde ikke den samaritanske tanke i meg på dette tidspunkt. Redde seg selv den som kan!
Utenfor rekkevidde fra området slapp kløen og svien i halsen og etterhvert også tårene.
Jeg hadde opplevd tåregass for første gang, og utover kvelden også fyrverkeri og helikopterlyder på nært hold.
En kveld utenom det vanlige i byen vår får en vel si.