Jeg har begynt i et yrke der jeg er nødt til å være i forkant med alle beskjeder som skal gis, og å være så tydelig som det overhodet er mulig å være tydelig. Dette gir resultater også utenfor jobbens fire vegger. Her om dagen skulle jeg møte ei god venninne, og på telefon sier jeg uten å sette større spørsmålstegn ved det: "jeg går nedover bogstadveien på høyre side, det vil si din venstre". Det verste var at jeg ikke tenkte videre over at personen jeg prata med er i beste velgående og klarer å finne ut dette selv.. Jeg har automatisert hvordan jeg skal møte et forklaringsbehov de fleste barn har, og tar det med meg i dagliglivet. Jeg slipper spørsmål, jeg slipper mas, jeg slipper å gjenta meg selv på et senere tidspunkt. Jeg har kun jobbet en måned. Hvordan blir det etter et helt yrkesliv??
Hva er egentlig den beste måten å få kontakt med nye mennesker på? Det er sannelig mange forskjellige innfallvinkler til akkurat dette temaet, men i dag opplevde jeg en ny og muligens noe original en. Hvorfor ikke bare gå forbi det motsatt kjønn, klaske han/henne på rompa, si halla og gå videre? Midt på LYSE dagen?? Er du ca 7-8 år yngre enn den du klasker på, så er vi der. Må vel innrømme at dette var noe sært. Har aldri hatt han i praksis heller. (Ikke at mine praksiselever hadde dette som en av sine hovedvaner, men likevel). Får skylde på Rag, og hennes funksjon som vikarlærer på en viss skole.