Betraktinger ut fra et juleaktig perspektiv

Julehøytiden har gjennom den siste uka senket seg over landet, varmet oss med sitt gylne teppe- i den grad man ser bort i fra regnet som har preget vår hverdag- fra julaften og fram til i dag. I løpet av uken har julekos, julemusikk, julefamilie og julevenner stått på programmet. Julekjæreste har det ikke blitt noe av i år, da min tilkommende valgte å tilbringe julen i utlandet. Trøsten får være at neste jul er alt annerledes.

Få dager før jul åpenbarte familien Myrvangs tradisjonelle juletrehogst. Da benket alle som kunne krype og gå seg inn i bilen for å sette nesa mot julevennen til mamma og pappa som selger jultrær. I min tidlig ungdom var dette noe av det mest pinlige jeg visste om. Ikke særlig juleromantisk, men for å begrunne denne opplevelsen vil jeg dra fram tre sentrale punkt. For det første var det vissheten om at julevennen fikk innblikk i at hele familien skulle hente dette treet som gjorde det så flaut. For det andre var det så uhorvelig pinlig at pappa snakket så høyt om hvor flott det var at hele familien var med. For det tredje var det tanken på at det var et grantre vi var på jakt etter som gjorde det hele vanskelig. Jeg hadde en periode i livet jeg ikke forstod poenget med å dra et tre inn i stua, for så å pynte det, og vise hele slekta og venner hvordan treet vårt ble seende ut. Samtidig slo vissheten seg fast ved å vite at alle disse folkene hadde et liknende julepynta tre i stua. Hva skjedde med folks fornuft? Jeg fikk alltid en merkelig følelse innvendig, sammen med en liten skyldfølelse for at julefølelsen hadde forlatt mitt legeme. Hva hadde skjedd? I løpet av årets juletrehogst var ikke følelsen som strittet imot hele juletreprinsippet til stede, og jeg fikk i tillegg oppleve lukten av granbar, da treet måtte dryppe av seg i badekaret pga det vakre rimet som før julaften befølte alt av utemateriale. Hvilken lykke! Jeg fikk oppleve at jeg er i stand til å kjenne julegleden og se fellesskapet i hvordan juletrær bringer mennesker sammen i høytiden. (Om man ikke har annet å snakke om kan man dra fram juletreet som tema. Det kan sammenlignes med været, det er noe de fleste har til felles i julen). Fjortisperioden var heldigvis bare en fjortisperiode. Den varer heldigvis ikke til man er 23!


2. januar begynner nyttårslivet, og det er med spenning og nysgjerrighet jeg lurer på hva det nye året vil bringe. Til sommeren er jeg ferdig utdannet lærer (iiik), og kan med dette på samvittigheten starte prosjektet med å oppdra våre nye generasjoner i norsk, samfunnsfag, KRL. Hvorfor i alpakka(som for øvrig er et klovdyr som tilhører den Sør-Amerikanske kamelfamilien sammen med lama, guanacos og vicunas) har jeg ikke valgt fag som kroppsøving eller noe annet estetisk? Jeg kan trøste meg med at en allmennlærer, som min tittel etterhvert vil lyde, er en person som skal kunne litt om alt(høres litt trist ut i grunn, men på grunn av denne bivirkningen kan man ofte være flink i TP, hvertfall hvis man ikke spiller sammen med Holmedahlfamilien). Jeg vil slå meg til ro med at min estetiske sans ikke vil tape noen gunst hvis jeg er flink og holder den ved like. For øvrig er det ikke alltid like takknemlig å undervise i musikk. Makan til gledessdrepere noen elever kan være når man dæljer til med et undervisninsopplegg uten sidestykke i en 6. klasse(hilsen musikktime ved skoleovertakelsen okt 07, red anm). Takk og lov at enkelte satt under pulten dagen etter og sang av hjertens lyst på min gode og kjære banansang med rytmer.

Dette ble litt for langt. Så kjære leser, hvis du har kommet så langt som dette og ikke har lagt
inn årene for lenge siden, vil jeg nå avslutte innlegget med ønske om et godt nytt år og en herlig vår!

Kald, rå og brutal

Det finnes sikkert flere begreper ute i omløp blant Norges befolkning som ennå ikke har fått sin egen definisjon. Dette kan være alt fra enkle ord, sammensatte ord til dialektord osv. Et begrep jeg vil nå vie min ære og heder til på denne siden, tilhører angstfamilien og har av meg og min søster blitt definert som kuldeangst.

Se for deg at det er sommer, det er seint på ettermiddagen, og sola varmer ikke så godt som tidligere. En sky har faktisk sett sitt snitt til å gjemme sola. Til tross for at du har badet en stund må du ta det siste stupet fra brygga, og du tar sats og stuper uti. Det er da det skjer. Med en gang du har fått armene og hodet under vann angrer du på avgjørelsen om det siste stupet. I mørket og gjennom luftboblene herjer et febrilsk ønske om å komme opp igjen, slippe sitringa rundt skuldrene og kulda som legger seg som et teppe rundt kroppen. KULDEANGST! Det eneste som står i hodet ditt er at du må opp, opp, opp. Det slipper med en gang du er oppe på brygga igjen.

Informasjonsanekdote: Kuldeangst oppstår gjerne i mørke og kaldt vann.

Se for deg vinteren. Det er på kvelden og du er på vei hjem og går og hutrer ved Kong Vinters kalde skuldre. Ved et øyeblikk skjønner du at du har vært for lenge ute. KOM DEG HJEM. Kuldeangsten er på ferde igjen.

Kuldeangstens personlighetstrekk: Han oppstår gjerne i mørke og på vinteren.

Kuldeangsten personlighet minner meg litt om kranmannen jeg så ofte drømte om i marerittet jeg hadde som barn. Hver gang jeg hadde vannkrana for lenge på, det kunne være alt fra kjøkkenkrana til krana på badet, kom det ut gjennom krana en farlig skikkelse som til og med var sterkere enn pappa. Kranmannen var en liten luring som så sitt snitt hver gang en uskyldig jentunge glemte å skru av krana. Jeg husker slutten på drømmen som at alle løp ut av kjøkkenet eller gjemte seg under bordet, mens jeg satt fast i vasken. Hjelpe seg selv den som kan.

Kuldeangstens definisjon oppsummert fra en fremtidig ordbok:
Kuldeangst - oppstår gjerne i kulde(sannsynlig nok), mørke, på vinteren og i vann. Personen som får det har blitt for kald, og må inn i varmen.

Norsklærerens hjørne:
For dere som tror at ordfeil eksemplifisert som for eksempel "dame frisør" kalles orddelingsfeil, må akkomodere dette til et nytt begrep; Særskrivingsfeil. Orddeling brukes kun om ord som skal deles, mens særskriving uttrykker det som faktisk skjer når man skriver et sammensatt ord i to eller flere deler. Man skriver orda hver for seg!
Artig ikke sant? Lenge leve ord og begreper!