I helgen, altså forrige helg, dro Henrik, Ragne, Andreas og Eline på hyttetur på det store og allmektige Skrimfjellet!
Ferden startet fredag etter
middag kl 7, etter at handlejobben var gjort og skiene var på plass. Etter å ha kjørt et stykke stoppet vi i Svartstad for å kjøpe inn litt snop, og det var der de artige "problemene" begynte. Hvordan kjører vi egentlig til hytta når man
kommer fra oslo..?? Etter å ha kjørt litt rundt, og prøvd å få svarstad skisenter på høyre side(da hadde jeg kjent meg igjen, for å si det sånn:P) måtte vi innse at vi trengte hjelp fra vår kjære far(Jostein Myrvang i dette tilfellet, ikke Gud). Da denne mannen kan alle ruter som går opp til Skrim i blinde, ble det ikke noe problem for oss å finne fram, bare vi fulgte hans instruksjoner.
Nå skulle vi tro resten av turen opp gikk uten de største problemene! Men halveis oppe i veien med grus og steiner som gjøre at bilen kunne blitt kalt "hompetitten" så takket eksospotta
nesten for seg. Og godt var det! Nesten helt på toppen av fjellet så vi hytta, og vi pustet lettet ut. Vi klarte det! Andreas manøvrerte oppover bakken, men måtte gi seg selv om viljen var sterk. Den glei ned igjen! Hva skulle vi gjøre nå.. Joda, sterke og spreke som vi er gikk vi ut for å dytte! Henrik bak, jeg og Ragne satt på panseret.
!
Det var for å få bilen i plan:D
Dette gikk heller ikke. Jeg var mer bekymret for eksospotta enn Andreas for han gav seg ikke. Han kjørte ned bakken igjen for å få ekstra stor fart på toppen. Men lur som Andreas er, så tenkte han på bilens forhjulstrekk og rygget bilen opp hele den fantastiske bakken! Hehe, det så rimelig komisk ut, men virkelig imponerende med tanke på at denne gutten har kjørt den veien en gang. Ikke en eneste feilsving der nei!
endelig inne i hytta, klokka viste 2200. Vi hadde brukt 3 timer på en tur, som egentlig bare trenger å ta maks halvannen time. Men slike ting blir glemt når man får fyr på peisen, og man begynner å griller pølser (dette er en tradisjon vi alltid har hatt på hytta for dere som kanskje synes dette var litt rart;)) .
Vi spilte amerikaner, og prata og så etterhvert senket freden seg over Skrimfjellet.
Neste dag var det litt snøføyke og dis, men vi dro selvfølgelig på tur for det! VI hadde med oss sekk med kaffe og niste og begynte ferden. Føret ble tatt på alvor med en real omgang med skismørning.
Alle skøytet bortover og hadde det ellers rimelig fett. Merker jeg er litt lei av å skrive, men skal prøve å få med resten av denne fantastiske turen:P)
Nedoverbakkene er alltid de kuleste når man er på skrim, og denne turen var inget unntak. (Man kan ellers bli litt irritert på folk som roper "se dere for" når de kjører i en drittfart ned bakken). Greit det er gøy å kjøre, men ikke når man lager dårlig stemning:D.
Vel hjemme igjen spilte vi en runde med "Tønsbergspillet" som jeg vant på et friidrettsstevne i gode gamle dager. Andreas har en forkjærlighet for slike spill, så det var han som var i spissen for at dette skulle bli gjennomført. Jeg egentlig ganske enig. Tønsbergspillet er ganske gøy, spesielt hvis man har kommet litt i gang med det.
Ellers så laget vi middag og spilte flere kortspill. Neste dag var det ny tur, før vi pakket oss ut av hytta. Da vi kom opp til bilen for å dra hjem, hadde allerede min svoger med sine tre herlige barn kommet opp for å overta hytta. Vi fikk sett på de nye sekkene til twinsa og på adrianes nye håndkrem MED glitter! fantastisk altså.
Etter å ha hjulpet Tor med å bære ned i hytta, dro vi hjem. "Vi sees når vi sees!" var de siste ordene vi fikk fra torstein og adriane da vi rullet ned mot Oslo igjen.
middag kl 7, etter at handlejobben var gjort og skiene var på plass. Etter å ha kjørt et stykke stoppet vi i Svartstad for å kjøpe inn litt snop, og det var der de artige "problemene" begynte. Hvordan kjører vi egentlig til hytta når man
kommer fra oslo..?? Etter å ha kjørt litt rundt, og prøvd å få svarstad skisenter på høyre side(da hadde jeg kjent meg igjen, for å si det sånn:P) måtte vi innse at vi trengte hjelp fra vår kjære far(Jostein Myrvang i dette tilfellet, ikke Gud). Da denne mannen kan alle ruter som går opp til Skrim i blinde, ble det ikke noe problem for oss å finne fram, bare vi fulgte hans instruksjoner.
Vi spilte amerikaner, og prata og så etterhvert senket freden seg over Skrimfjellet.
