På deg selv kjenner du naboene

Jeg vil ta for meg fenomenet gjenboere. Du har kanskje lest det i ulike annonser for salg av leiligheter. Det kan gjerne stå noe sånt som "romslig og lys leilighet, nylig modernisert og ingen gjenboere". I mine yngre dager assosierte jeg ordet gjenboere med gjengangere, altså som slags gjenferd. Jeg var ikke så kritisk til mine egne refleksjoner med andre ord. Men gjenboere er ikke ringere enn at du kan se direkte inn til naboen gjennom kjøkkenvinduet ditt. Du lever på en måte et parallelt liv med personene bak veggene i nabohuset. Du kan se de og de kan se deg. Det gjelder å passe seg litt for hva man gjør bak husets vinduer.

Jeg bor i en bygård med såkalte gjenboere. Vi bor i øverste etasjen og bygården er formet som en u. Vi har utsikt til alle leilighetene 15 meter bortenfor og kan se livet til menneskene i de tre etasjene. Noe som innbyr til kikking. Jeg vil ikke påstå at jeg driver store deler av dagen min til å følge med på naboene, men enkelte ting er jo ikke til å unngå. Jeg har lært å kjenne naboene mine på vanene deres, som for eksempel at nabogutten i leiligheten rett over oss ser litt for mye på tegnefilmer. Naboene i hjørneleiligheten står opp opptrent på samme tid som meg, men forlater huset litt før 7. Jeg kan innrette meg etter det; har naboen gått? da har jeg en halvtime igjen før jeg selv skal gå.

Det er interessant å vite vanene til mennesker du aldri har møtt. De har en slags påvirkningskraft uten at de vet det.

Gjenboere tar fra deg utsikten, men gir deg noe annet i stedet. Et slags fellesskap i at det er ikke bare deg som står opp i mørke otta og skal ut i kulden der ute tidlig på morgenen. Det hjelper faktisk også litt at naboen drar før meg.