Ìn Oslo

For litt siden ble jeg stilt et spørsmål om hva det var med Oslo som jeg synes var tiltrekkende. Det er et godt spørsmål og jeg synes det var interessant å reflektere rundt dette enda en gang. Jeg har nevnt det før på bloggen.

For 6 år siden flyttet jeg inn i et kollektiv i Oslo, og med en gang jeg satte bagen min ned på rommet som jeg hadde fått, tenkte jeg; Endelig! Jeg gledet meg sånn til å være student i storbyen, og hvertfall siden jeg hadde besøkt storesøsteren min da hun studerte i byen, noe som måtte være rundt 10 år siden på den tiden. Jeg hadde allerede da kjent tiltrekningskraften byen hadde på meg, og synes det var uhyre spennende at det nå var jeg som skulle oppleve studentlivets gleder.

Etter som årene har gått har jeg fått et kjennskap til, og et forhold til flere deler av byen. Gjennom forskjellige praksisperioder på forskjellige skoler, har jeg vært nødt til å finne fram på steder jeg nødvendigvis ikke hadde besøkt om jeg ikke var nødt. Det har fått meg til å bli kjent med hvordan byen vår er satt sammen og gitt meg større oversikt over de forskjellige sidene.

Etter å ha bodd på 4 forskjellige steder i løpet av årene jeg har hatt Oslo som min "hjemby", har jeg oppdaget og blitt glad i flere forskjellige steder.

Noen av favorittstedene jeg liker å besøke er Vestkanttorget på Frogner, Birkelunden og Grünerløkka genrelt, St.Hans haugen, Torshovdalen, Torshov, Majorstua, Holbergs plass, Karl Johan, Nationalteateret.

Men det viktigste av alt er hva slags følelse Oslo gir en som hvertfall ikke jeg finner andre steder. Det er mulighetenes, kulturens, opplevelsenes, bekjentskapenes by. Da tenker jeg på alle tilbudene som finnes her, de ulike butikkene og restaurantene som finnes her, alle kunstutstillinger, konserter og museumer som finnes, bare man gjør en liten innsats for å få det med seg! Jeg rett og slett elsker Oslo. Noe som ble understreket i fjor da jeg besøkte en av de andre av de høyt elskede byene i landet vårt, etter å nesten å ha opplevd en klaustrofobisk følelse av å ha kjørt en lang strekning uten å ha sett noen hus, og finner byen du er på vei til etter en del timer i bil. Da var det godt å komme tilbake til Oslo hvor det konstant er mennesker rundt deg og du aldri er alene, om heller anonym. Det er forresten også noe jeg liker ved storbyen. Du trenger ikke støte på folk som vet alt om deg hele tiden. Det holder med dem du uansett har nær deg, i det ligger det bare en total avslappende følelse.

I helga var jeg på en kunstutstilling som ble holdt i sentrum. Der var det rundt 6 fotografer som til sammen hadde en Visning av bildene sine. De hadde laget utstillingen som en slags visning av en leilighet. Hver kunstner hadde sin leilighet hvor kunsten var utstilt, og for publikum var det bare å gå rundt og trekke til seg inntrykkene. Det var en herlig blanding mennesker som var der, alle passet inn på hver sin måte, noe jeg synes er utrolig fascinerende i kunstnermiljøet. Dette finner man bare i en storby! Og jeg elsket det.

Har du en by du liker best av alle?

Det er deijlig å være norsk.. i Danmark

Danmark, nærmere bestemt hovedstaden til dette landet-København-, har vært uutforsket land for mitt tilfelle, inntil nylig. I fire dager har jeg fått oppleve stemningen, lufta, menneskene, været, den miljøvennlige profilen- og i dette henseende; alle syklistene! Danmark er virkelig kommet langt med tanke på miljøprofilen de har lagt seg på. Sykkelfelt i hele sentrum, rikshawer, plastbegerpant i Tivoli. Det er imponerende at danskene virkelig har klart å gjøre noe med idèene som vi nordmenn drømmer om.

I løpet av oppholdet opplevde vi Christiania. Denne forunderlige "staten" i hjertet av København, som vi forlot etter å ha fått merker av den. Det var virkelig forunderlig å gå rundt i gatene der det var forbudt å ta bilder. Bildene jeg måtte ønske å ta, lagret jeg på netthinnen i stedet, i sammenheng med luktene, lydene og assosiasjonene disse bildene gav meg. Å gå gjennom gatene i Christiania, minnet meg litt om områdene rundt Blå i Oslo. Menneskene er kunstneriske, de går i flagrende klær, det virker som de fleste har et åpent sinn, og lever slik med seg selv slik det er ment at de skal leve. Menneskene som bor her har samme livsfilosofi, en samme måte å tenke på. Syklene var regjerende også her. Det var egne cafèer, en butikk som førte "alt", alt fra toaletter, til mustein, leker og matjord. Christiania har vært truet med å bli ryddet på grunn av åpenlyst dopsalg. På grunn av det henger det bannere rundt der det står Save Christiania sammen med flagget som dette samfunnet bruker. Om du vil kan du også gi penger til formålet om å spare Christiania. Du kan lese mer om Christiania her.


En annen opplevelse fra København jeg kommer til å huske lenge, er ettermiddagen og kvelden vi hadde i Tivoli. Det er virkelig en eventyrverden som åpenbarer seg på andre siden av de store inngangspartiene. Mennesker overalt, korps med uniformer som skal forestille tinnsoldater. (Du husker vel eventyret om den enbeinte tinnsoldaten?) Fontener, dammer, restauranter, lykter, forskjellige scener som stråler ut løfter om konsertopplevelser som har vært og som kommer. Lengst inne i Tivoli finner du de ulike karusellene som er noe for enhver smak. Du kan oppleve HC. Andersens magiske verden gjennom en tur med Den flyvende kofferten. Ta en liten, middels og stor berg og dalbane, kjøre karuseller som går på hodet, sitte i en propellstyrt båt, se på fiskene som lever i dammen der sjørøverskipet er, osv, osv. Ellers er det et titalls boder med alsksens godheter, som popcorn, sukkerspinn, kjærlighet på pinne, is, masse is!, pølser, hamburgere og alt mulig som du kan tenke deg. Dette er et paradis for små barn, men jeg må innrømme at jeg selv også ble en smule trollbundet av alt det vakre som fantes inne i Tivoli. Det er som eventyrfortellingene jeg leste som barn kommer tilbake til meg og fyller meg med en forventning og en fantasi som barna er så heldige å ha hos seg daglig.

Kvelden i Tivoli ble avsluttet med en konsertopplevelse foran den største scenen. Et storband var plassert på scenen med en mann og en kvinne foran, som sang gode, gamle låter til de dansende menneskene foran scenen. Stemningen var så god! Det er i slike øyeblikk man kjenner hvor heldig man er som er i live. Før vi forlot Tivoli var vi vitne til et fyrverkeri som åpenbarte seg over hodene våre der vi stod på broa som gikk over den lille dammen. Det var en perfekt avslutning på en perfekt kveld.

Ferien i København er dager jeg vil huske tilbake på med masse godhet, og tenke på når hverdagen starter igjen med alle sine plikter.

Har du hatt en fin ferie?

Tilbake til naturen

Fra i går til i dag har Mannen min og jeg overnattet i marka i telt. Det er noe vi har hatt lyst til lenge, og nå var muligheten endelig her og vi grep den. Jeg tenkte før vi dro at dette var nytenkende og spesielt, noe som ikke så mange gjør. Overraskelsen var derfor stor da vi møtte opp på busstoppet og så 5 andre i samme ærend med telt, soveposer og sekker stående ved føttene deres. Jeg tenkte at kult, gøy at andre også gjør dette. Vi trenger jo ikke legge oss i nærheten av dem! Villmarkens barn hadde våknet i oss og vi ønsket å ligge langt fra andre folk slik at vi virkelig kunne føle på det å dra tilbake til naturen.

Da vi kom fram til destinasjonen vi hadde valgt som utgangspunkt, begynte vi å gå. Fuglene kvitret, bekkene sildret, og vi kunne nesten høre gresset og bladene gro. Det var magisk. Det er så herlig å kjenne naturen så nært innpå seg og kjenne at dette er noe jeg har savnet. Etter en så kald og hard vinter er det nesten helt utrolig at solen har varmet opp jorda slik at trærne, dyr og blomster kommer tilbake til oss. Da er det bare å trekke det langt inn i kroppen og la det bli en del av seg.

Etterhvert som vi kom nærmere det lille vannet vi ønsket å lage leir ved, så vi at det var flere enn folka ved busstoppet som hadde slått opp telt og dratt fram fiskestengene. Det lå faktisk telt som perler som en snor bortover hele den ene siden av vannet! Det var så rart å innse at den nyskapende, revolusjonerende idéen min ikke var så spesiell likevel, det er faktisk nesten halve Oslo som kom på det før meg. Jeg følte meg nesten litt snytt. Likevel synes jeg det er stas at det finnes så mange friluftsinteressert mennesker i storbyen vår, spesielt siden vi er så heldige å ha tilgang på både marka og sjøen i nær omkrets. Det er det ikke alle storbyer som har!

Etter å ha gått bortover et godt stykke fant vi et lite område nedenfor en skrent hvor vi slo opp teltet vårt og gjorde alt klart til natten. Vi hadde med oss kakao og marshmallows som vi koste oss med vannkanten som hadde så vidt krusninger på overflaten. Fytti så nydelig.

Det er rart med det, til tross for at det var mange mennesker i nærheten av oss, våknet jeg til da jeg hørte høye fottrinn i nærheten av teltet, jeg ble skikkelig nervøs - kan "Blair Witch project" ha gjort inntrykk på meg likevel? Mannen min tror det var en elg, jeg er neimen ikke sikker..

Likevel, denne turen var så sykt digg, og jeg gleder meg til neste gang vi skal ut i villmarken!

Saying something stupid

Jeg har prøvd å benekte det i flere år, men jeg er bare nødt til å innse at en av egenskapene jeg er i besittelse av- og som jeg ikke er så veldig fan av- mest sannsynlig er kommet for å bli. Jeg har fått bevist ved flere anledninger de siste ukene at, ja, jeg er noe distre..

Har man godtatt en side ved seg selv er det ikke noe som står i veien for at man kan dele historier med folket, da legger jeg lista for hva som er greit å spøke med, så her kommer noen godbiter fra de siste ukene.

I klasserommet mitt har jeg en hjemmelaget kalender over vårhalvåret med elevenes bursdager, aktiviteter vi skal være med på, når det er vinterferie, påskeferie etc. Parallellklassen har også en slik kalender der læreren har krysset av i rutene etterhvert som tiden har gått. Dette fikk jeg for meg at jeg også ville gjøre, (tanken har vært der flere ganger, men noe jeg selvfølgelig har glemt). Det var en siste time mandag, når elevene jobbet med a-plan at jeg endelig skulle gjøre det jeg hadde hatt i tankene lenge. Jeg setter i gang med grønn tusj og skal krysse av ca 90 ruter. Men tror du ikke at jeg da får mange henvendelser fra disse små: Eline, hvorfor gjør du det der? Eline, er dette riktig å gjøre her? Jeg krysser av samtidig som jeg prøver å gi svar og få dem til å lukke brødboksen, men før jeg vet ordet av det har jeg krysset av til 30. April. Dagens dato var 20. April. Resultatet ble at jeg la kalenderen i skapet. Noen dager senere skulle det være skoleovertakelse og foreldrene til elevene skulle holde fortet i to dager, (et enestående initiativ fra FAU) mens vi dro på seminar. Greit at jeg er fortrolig med denne uvinnelige egenskapen, men kan jo ikke innrømme dette overfor noen du skal vise en profesjonell side til..

Generelt glemmer jeg mye i løpet av en arbeidsdag. Elevene stiller spørsmål og ytrer ønsker som jeg har store intensjoner om å innfri etter at jeg har sagt at jeg skal gjøre noe. Som regel har jeg glemt det rett etter at jeg har snudd meg. Problemet er at det er så sinnsykt mye å holde styr på i en undervisningstime. Er en elev syk, må jeg organisere en del for at han/henne skal få ringe hjem, mens de 18 andre har noe fornuftig å gjøre. I tillegg skal de jo lære noe og være stille når jeg går igjennom noe nytt. Dette er noe som skjer i blant og ikke beskrivende for hver time, men det er med på å beskrive når distrègenet slår til.

En elev klaget på at han hadde vondt i magen, jeg ba ham drikke litt vann, spise litt og få litt luft, (egentlig utsetter jeg bare problemet, men i enkelte tilfeller skal det ikke mer til). Da jeg forstod at det ikke ble bedre sa jeg at jeg skulle få morsmålslæreren til å ringe hjem i storefri om jeg så henne. Det gjorde jeg ikke, og som de skarpeste av dere forstår glemte jeg det jo. Da jeg kom ned til timen etter storefri ser jeg han sitte på en benk med store øyne, og jeg skjønte at jeg hadde gjort det igjen.

En ting er å glemme noe jeg har sagt jeg vil gjøre. En annen ting er å glemme hvor jeg har fått historier fra. På to dager presterte jeg å fortelle noe til mine kolleger som jeg egentlig ikke vet hvor jeg har fra.. La oss ta et eksempel; Vi kjører til jernbanetorget fra jobben sammen med sjefen, og ser plutselig en annen kollega stå ved et busstopp et stykke fra skolen. Sjefen lurte på hvorfor står hun her? Med pålydende svar fra meg: Det er fordi hun heller går dit når hun har god tid til bussen, og godkjennende nikk fra de andre. Plutselig sier jeg; Forresten hun har vel aldri sagt det selv, men noe jeg har trodd. Og det som møter meg er et latterbrøl fra hele bilen.

Neste dag diskuterte noen kolleger en sak, der jeg kom med et innspill. Plutselig kommer jeg på at jeg vet jo egentlig ikke dette sikkert, kan jeg ha lest det i en roman? Med påfølgende latterbrøl igjen. Herlighet, kommer folk til å slutte å ta meg seriøst??

Jeg kunne fortalt mange flere historier, som da jeg sjekket på kartet på gulesider for å finne fram til et sted, og klarer å gå STIKK motsatt vei. Flaks jeg har noen å ringe til som kan klare å veilede meg fram til riktig sted..

Jeg må si at jeg synes det er litt slitsomt å være litt distrè, men jeg kan heldigvis for det meste le av det som skjer og med det ufarliggjøre situasjonene.

Har du en egenskap du ikke liker?

Den beste dagen i uka.

Det er rart med det, men etterhvert som jeg har blitt eldre så har også jeg havnet i den mer voksne organiseringen av livet. Jeg tenker ikke bare på det å ha fast jobb, stå opp tidlig hver hver ukedag, lage middag klokken 5, og legge seg etter nyhetene om kvelden, men rett og slett hvilken dag i uken som har blitt soleklar favoritt. Da jeg var yngre likte jeg fredag og lørdag best, det var så deilig å ha fri fra skolen, og vite at du hadde to hele dager til din disposisjon som du kunne bruke til det du ville. Nå er det blitt søndag som er min favoritt. Lørdag kommer på en god nummer to, mens fredag er kvelden jeg gjerne ligger rett ut på sofaen og koser meg og slapper av.

Jeg vil fortelle hvordan en typisk helg for meg ser ut og argumentere for hvorfor søndagen er dagen som kommer best ut av det for min del.

Fredag ettermiddag, jeg kommer mest sannsynlig noe tidligere fra jobb før jeg pleier alt ettersom hvor rask jeg er til å rette elevenes lekser. Jeg kommer hjem og starter mest sannsynlig med å rydde og støvsuge leiligheten. Jeg må si jeg er fan av nyvasket helgeleilighet. Videre spiser jeg og Andreo som regel middag før det bærer videre til et eller annet.

Lørdag er gjerne bydag med cafebesøk og samvær med twinsis og mannen, jeg elsker å gå rundt i byen og bare kjenne på pulsen. På kvelden er det enten bare slækking eller vi gjør noe sammen eller hver for oss. (På mine eldre dager må jeg innrømme at jeg ikke er så fæn av å være for lenge oppe på hverken fredager eller lørdager av den grunn av at jeg har blitt så glad i å sove og være utvilt, hvertfall på yndlingssdagen, en av bivirkningene av å begynne å jobbe).

Grunnen til at søndagen er blitt favoritt er på det enkle grunnlag at hele samfunnet går roligere denne dagen. Det er ingen grunn til å stresse, ingenting å rekke, jeg kan sove lenge, spise en god frokost, gå en tur, treffe noen venner, gå på cafe, på bruktmarked, roe ned og lade opp til en ny uke.
Søndag er rett og slett fantastisk! Hva slags dag i uken er din favoritt?

Oslo- min Oslo

Det er akkurat som om noen har skrudd på en bryter, så er våren tilbake i byen, og ikke minst menneskene. Hvor har de vært hele den kalde vinteren? Solen titter fram og sender sine svakt varmende stråler ned på oss alle og gir oss følelsen av at vi er ikke glemt, solen har husket oss også dette året og vil komme til å gi oss en varm og god sommer på sikt.

Parkene er bare med brunt, nedtråkket gress som nordmenn med glede setter seg ned på for å nyte dagen. Pappbegerene med kaffe er trofast med og setter den ekstra spissen på det man lett kan kalle livsglede.

I dag tok jeg turen til den nye amerikanske dineren på grünerløkka som nylig er åpnet. Etter å ha stått i kø i litt over en halv time ble det endelig vår tur og amerikanske pannekaker med lønnesirup ble bestilt, noe som smakte helt fantastisk og som gav gode minner fra turen vår til New York i fjor sommer. New York, byen jeg får et sug i magen av å bare tenke på. Byen jeg bare må tilbake til en gang.

Aker brygge viste seg også fra sin beste side i dag med folkemassen i bevegelse på plassen og menneskene som koste seg i solveggen med et glass vin og sjømat på tallerkenen. Det er på slike dager jeg nyter å være til, og når man i tillegg kan tilbringe den sammen med gode mennesker i ens egen familie er alt bare salig lykke.

Amar shonar Bangladesh - Mitt vakre Bangladesh

Denne påsken har vært en del annerledes enn tidligere påskeferier. Denne gangen stod en reise til eksostiske Bangladesh på programmet, landet der min mann har bodd i 7,5 år av sin barndom. En del av ham som jeg til nå ikke har hatt så mange forutsetninger for å forstå, annet enn å prøve å leve meg inn i det han forteller og kunne prøve å se ham som den han var som barn ut fra historiene han har fortalt. Men å se stedene, husene og menneskene han var sammen med bidrar til en annen måte å forstå han på.

Når man skal reise til et nytt og spennende land vet man aldri helt hva som venter en. Hva vil jeg komme til se? Hva slags inntrykk vil jeg få? Vil jeg være forandret når jeg kommer hjem? 

Når jeg tenker tilbake på steder jeg har vært og som jeg er veldig glad i, så husker jeg som regel hvordan luften kjentes mot nesa og kroppen, hva slags lukter naturen gir meg og hva slags tid det er på døgnet. Slik var det også i Bangladesh, og etter utflukten til Brahmanbazar sitter jeg igjen med stemningen det var når vi gikk rundt på området med små hus som stod i en ring, langt fra byene, med lyder som bare naturens dyr, fugler og innsekter kan gi, og lukten som minner om en sen augustkveld i Norge. Det var magisk. Jeg kunne se for meg hvordan han og brødrene hans løp rundt og lekte rundt på plassen og flere av historiene han har fortalt meg skjedde jo nettopp i Brahmanbazar. Slik sett ble alt mer levende for meg. Vakten som stod ved porten da vi kom var til og med den samme som da de bodde der. 

Et annet aspekt jeg kommer til å huske fra Bangladesh er trafikken. Det er noe jeg aldri har sett maken til og sikkert ikke kommer til å se maken til heller. Her var mottoet "Tut og kjør" noe jeg fikk inntrykk av at var en trafikkregel, og biler, syklister, babytaxier og fotgjengere forentes i en salig harmoni når vi kom kjørende ut fra flyplassen. Blir du stående i kø, kan du fort bli oppsøkt av en selger som vil selge deg noe gjennom vinduet eller tiggere som trenger noe de ønsker å få fra deg. Men det mest sentrale er tutingen, den er like viktig i dette landet som blinklys er for oss i Norge. Den markerer at her kommer jeg og du skal være forberedt når jeg kommer! En av bengalene vi besøkte kjørte rundt på motorsykkel, hadde ikke lappen, men han fortalte at han hadde hjelm og med det viste han politiet at han var seriøs;)

Bilene er de som regjerer på veien, så kommer babytaxiene og til slutt rikshawene. En rikshaw er en type "trehjulsykkel" som bak på sykkelen har en liten vogn som passasjerer kan sitte på. Bengalene sykler rundt dem som måtte trenge skyss for en viss sum taka. En helt spesiell opplevelse å sitte bakpå noen som sykler deg fra et sted til et annet i slik en varme, og med såpass mye last på, vi satt som regel to og to. Likevel så jeg andre der det var opp til fem som satt på. Stor respekt av en slik innsats hver dag, alle gutta som syklet rikshawer var i god form, men er du fattig og ikke får i deg nok mat hver dag, er det nok en stor belastning for kroppen..

Gjestfrihet og gavmildhet er ord som jeg mener kan beskrive mange bengaler. Vi var på en del besøk i løpet av uka og alle ønsket å invitere oss på lunsj eller middag. Noe jeg synes var veldig annerledes og spesielt var at når vi var på middagsbesøk så hadde dem vi besøkte kun dekket på til oss, det var kun vi som skulle spise. De skulle spise senere og brukte tiden på å servere oss. Det var visst vanlig, men det klarte jeg ikke helt å venne meg til. I tillegg fikk jeg, som nygift inn i familien, flere gaver. Det var veldig koselig, men føltes også litt rart å komme for å spise og få gaver uten at jeg kjente dem fra før. Men det er der jeg føler gavmildheten virkelig får vist seg fra sin beste side. Det er noe vi kan lære av.

Turen til Bangladesh er en tur jeg aldri vil glemme, en minnerik og viktig tur som gjør at jeg føler meg enda nærmere min mann og svigerfamilie enn jeg gjorde før. 

 

People get ready

People get ready
There's a train a-coming
You don't need no baggage
You just get on board
All you need is faith
To hear diesels humming
You don't need no ticket
You just thank the Lord
Yeah yeah yeah

People get ready
For the train to Jordan
Picking up passengers
From coast to coast
Faith is the key
Open the doors and board them
There's room for all
Among the loved and lost

Now there ain't no room
For the hopeless sinner
Who hard on mankind
Just to save his own
Have pity on those
Whose chances are thinner
Cause there's no hiding place
From the Kingdom's Throne

Ohh people get ready
There's a train a-coming
You don't need no baggage
You just get on board
All you need is faith
To hear diesels a- humming
You don't need no ticket
You just thank the Lord
Yeah yeah yeah

I'm getting ready
I - I'm ready yeah yeah yeah
Oh I'm getting ready oh - oh
I'm ready yeah

I det siste har jeg jeg tenkt en del på livet og hvor skjørt det egentlig er. Det er et tema som du hver dag kan få et innblikk i om du skrur på nyhetene, Grey`s anatomy, eller leser en roman.

En tidlig høstdag for noen år siden hørte jeg sangen ovenfor bli sunget av et gospelkor i en park her i Oslo. Gutten som sang soloen sa noen ord i forkant om å være klar til å gå om bord i toget når det kom. Være beredt den dagen du ikke skal være på jorden lenger, gå om bord and thank the lord! Det kan tolkes i to dimensjoner som kan henge sammen. Den første, at du skal være klar i den betydning at du har funnet rotfeste i livet i en overbevisning om hvorfor du er her, og den andre betydningen, at du skal være klar når du drar. Sørg for å ha gjort det du ønsker i livet før toget går. Gutten som sang soloen døde for noen dager siden i en tragisk ulykke. Det gjør stort inntrykk på meg selv om jeg ikke kjente ham personlig. Døden kan ingen mennesker komme bort i fra, vi skal alle en dag dø. Det gjelder å være klar den dagen.
Er du klar?

Om meg - en gang til..

19 oktober 2009

Ingeborg har tagget meg, så da tar jeg å skriver litt her på bloggen. Jeg skal si 10 ting om meg selv, vise et bilde av et av mine beste minner, vise bilde av noe jeg liker og noe jeg ikke liker. Høres det spennende ut? Følg med, følg med, her kommer det noen avsløringer..

-10 ting om meg:
1. Jeg er høyrehendt.

2. Jeg er yngst i søskenflokken.

3. Jeg er lærer.

4. Det største sprellet jeg gjorde i skoletiden var å bytte klasse med min tvillingssøster en time. Ikke så veldig vill og gal med andre ord.

5. Jeg er fan av elevene mine.

6. Jeg er glad i å gå på tur, men også glad i pauser på tur.

7. Jeg liker ikke pølsebrød, men digger halvstekte bagu

etter som erstatning.

8. I mitt stille sinn likte jeg alle forfatterbesøkene da jeg gikk på skolen.

9. Jeg vil sove ytterst, men sover innerst (god kone).

10. Jeg liker impulsivitet så lenge det er godt planlagt på forhånd.

-Et godt minne:

Et av mange deilige øyeblikk "in the big apple".

-Noe jeg liker:

Amerikanske pannekaker er jeg fan av!

-Noe jeg ikke liker:

Fellesdass er jeg ikke så fan av.

For å være god i troen mot kjedeblogger, så tagger jeg Ida Aurora, Ragne, Ingeborg N og Hallgeir. Lykke til! :)

Du er alt

Jeg har snakket om det før på bloggen, men jeg vil nevne det igjen. Jeg har i løpet av livet møtt flere mennesker jeg hadde god kontakt med, men som jeg nå sjelden prater med lenger om ikke aldri. Årsakene til det er selvfølgelig ulike og naturlige, men likevel betyr disse menneskene noe for meg fortsatt. Jeg tror at alle de man møter på sin vei er med på å forme en som person. Man møter seg selv gjennom forskjellige mennesker, samtidig som man blir glad i og setter pris på den andre. Jeg knytter meg nok ganske fort til mennesker jeg møter og bruker lang tid på å bearbeide følelsene om disse folka skulle forsvinne. Enten om de flytter til en annen by eller om man rett og slett vokser fra hverandre. Jeg tror man kan lære noe om livet gjennom ulike bekjentskaper man knytter. Om det er til barndomsvenner, tidligere kjærester, venner man har glidd fra, lærere, klassekamerater, kolleger, en klok person man møtte da man mest trengte det. Likevel tror jeg at det er de menneskene man lever nærmest innpå og som man treffer ukentlig om ikke daglig, som er de som mest er med å forme og fylle livet med det innholdet man setter aller høyest. Det er nok ikke en veldig stor overraskelse, men det er viktig å stoppe opp i blant og virkelig tenke over hvor heldig og velsignet en er. 

Det er så viktig å si til og vise de personene at de er viktige og betyr enormt mye for en. Det er ikke alltid en husker å prioriterer dette, men det er noe en bør gjøre i en travel hverdag likevel. 

Oslo - vår Oslo

Jeg har gjort det tidligere, men jeg vil gjøre det igjen. Jeg vil skrive et innlegg om Oslo by, og om hvor utrolig innbydende den er i blant. Spesielt gjelder dette årstider der sol og varme er inkludert, og ikke minst når det skjer noe i byen.

Det er noe med stemningen, menneskene, følelsen av å være med i et fellesskap der alle ulike individer er inkludert.

Ulike arrangementer som er satt ut i livet etter å ha ligget på planleggingsbenken er stund, og som kniver om oppmerksomheten din når du rusler rundt i gatene. Det er som mottaker bare å velge og vrake og ta med seg det beste av det beste.

Det jeg liker spesielt godt i Oslo er markedet som blir arrangert hver lørdag på Vestkanttorget ved Frognerparken. Her selges gamle og nye ting, alt fra smykker, klær og kjøkkenredskaper, til servise, møbler og vafler. Alt for enhver smak.

Andre steder det kan være verdt å ta et besøk er å gå på Karl Johan når det er matfestival, noe det var i dag. Her kan du få smake på allverdens kuriositeter om du måtte ønske det. Menneskene stimler, det er flere eldre mennesker i gatene, hvor er forresten de til vanlig? Det er smak av høst og grønnsaker og frukt som er blitt høsten av markens grøde. Kan det bli bedre?

Smile

I løpet av min karriere som blogger har jeg innimellom innleggene skrevet ned sangtekster som betyr noe for meg. Denne gangen er det låta "Smile" av Charlie Chaplin som står på plakaten, låta som jeg gjennom filmen "My Girl" ble kjent med i mine unge og dager, og som jeg gjennom å se minnesamværet til Michael Jackson, virkelig fikk øynene opp for. Jeg synes den er nydelig, både innholdsmessig og melodisk.

"SMILE"

By Charlie Chaplin

Smile though your heart is aching
Smile even though its breaking
When there are clouds in the sky, you'll get by
If you smile through your fear and sorrow
Smile and maybe tomorrow
You'll see the sun come shining through for you

Light up your face with gladness
Hide every trace of sadness
Although a tear may be ever so near
That's the time you must keep on trying
Smile, what's the use of crying?
You'll find that life is still worthwhile
If you just smile

Thats the time you must keep on trying
Smile, whats the use of crying?
You'll find that life is still worthwhile
If you just smile

En nydelig versjon av låta kan du finne her.

Hørt på bussen

- Jeg synes Jens Stoltenberg burde fortsette å være statsminister etter valget.
- Jeg har en kvise på nesa!
- Jeg skulle egentlig ha gått i 5. klasse.
- Får dere lov til å handle i kantina når dere har pause?

Om du lurer på hva slags samtale dette var, så kan du sette sammen en skoletur til teknisk museum med 36 4. klassinger der framkomstmiddelet var rutebuss med diverse andre mennesker om bord. Sitatene ovenfor er hentet fra en samtale mellom tre av jentene mine og en studine. Det som er så fascinerende med barn er hvordan de kommer i kontakt med nye mennesker på bussen på måter voksne aldri ville gjort. Og det er ikke nødvendigvis fordi vi ikke vil, men fordi det ikke er en kode i vårt norske samfunn. Vi setter oss lengst fra hverandre på busser, trikker og t-baner. På fly må vi bare godta at vi ikke kan boltre oss på flere plasser alene, da disse er forhåndsbestilt. Rundt meg observerte jeg flere samtaler mellom barn og voksne som hadde et mellommenneskelig møte på en vanlig busstur. Tenk om det hadde vært slik mellom voksne og voksne også? Tenk så artig en trikketur kunne blitt..

Dere kjenner sikkert til fenomenet at når man tar en tur med et kollektivtilbud er man som regel inne i sin egen verden. Til det plutselig skjer noe. Da begynner menneskene å prate med hverandre! Om hva dette har å si for deres avtaler, om de kanskje har opplevd noe lignende før. Kanskje man til og med avtaler å ta en taxi sammen for å komme tidsnok fram til det man skal?

Jeg synes vi skal lære av barna. Både å tørre å ta kontakt, men også den tillitfulle, og den ofte lite fordømmende måten de møter andre mennesker på. Lurer på hvordan Norge hadde vært da?

Kristen nok

I kveld har jeg vært i kirka og bidratt med musikalske toner i lovsangsteamet. Det er lenge siden jeg var i kirka sist. Tror det var en stund før sommerferien en gang. Det har forøvrig blitt en gjenganger. Jeg er ikke så ofte i kirka lenger, heller er jeg ikke tilknyttet så mye som har med den å gjøre heller. Spørsmålene er få, årsakene er mange.

Jeg ønsker ikke å utdype i så stor grad grunnene til dette, men jeg vil prøve å forklare noen aspekter uten å være i overkant utleverende.

Jeg har de siste årene utvidet mine horisonter fra å egentlig være en litt trangsynt tenåring, til å se virkeligheten i flere nyanser. Også når det kommer til den kristne livstolkningen. Jeg har gått mine skritt i en mer liberal retning enn det de gikk for noen år siden. Jeg ser at en konservativ kristen livstolkning ikke lenger passer for meg, slik jeg trodde. Det betyr ikke at jeg ikke respekterer dem som ønsker en slik retning å leve sitt liv. Jeg vil understreke at jeg ikke har noe behov for å støte noen med dette innlegget.

Jeg synes det er ålreit å ta et glass eller flere sammen med gode venner i trivelig lag. Jeg synes også det er sjarmerende å traske gjennom Oslos gater en sen kveld/natt på vei hjem fra fest. Jeg har blitt kjent med mange mennesker jeg ikke ville møtt andre steder, og jeg har fått god kontakt med venner jeg hadde mye kontakt med i ungdomsstiden og som igjen har blitt viktige støttespillere.

Hva har dette med at jeg ikke er så mye i kirken lenger?

For flere år siden var det en person som sa noe til meg om min personlige kristne tro som ikke har sluppet taket. Personen mente jeg ikke var kristen nok i hans/hennes tolkning av akkurat det å være kristen nok. Jeg burde selvfølgelig slått i bordet og hevet min røst og mine meninger om akkurat hva det vil si å sette seg over noen andres tro, som om et menneske i seg selv kan sette seg i den posisjonen. Det er tross alt Gud som kan hevde noe slikt, om det i det hele tatt er i hans interesse. Denne holdningen er en holdning jeg har funnet igjen også andre steder. Det kommer for eksempel tydelig til uttrykk gjennom debatter i samfunnet. Jeg kan forstå hvordan enkelte ikkekristne ser på kristne som folk som sitter på hesteryggen og ser ned på andre som ikke lever like plettfrie og feilfrie liv. Til tross for at dette selvfølgelig ikke stemmer, ingen lever jo slike liv, kan jeg forstå hvordan det føles for mennesker som er vant til en helt annen livsstil enn det kristne representerer. De føler seg ikke gode nok.

Noe som jeg har biti meg fast i når det kommer til kirkelige gudstjeneste etter at jeg har begynt å betrakte det litt fra utsiden, er hvordan gudstjenestene er lagt opp for dem som er innafor. I dag stod det for eksempel på en powerpoint foran hele menigheten at det tirsdag 1. 9 var møte for TMF med NMS U hjemme hos Maria. Hva i all verden står TMF og NMS U for lurer du kanskje på om du er der for første gang. Det er nok noe du må søke opp hos Google når du kommer hjem for ingen forklaring var å hente i øyeblikket. Det samme er kodene som man må kjenne til i det kristne miljøet. Man er automatisk utenfor om man ikke kjenner til humoren tatt ut fra kristne sammenhenger. Hva kan man gjøre med det?

Når jeg er i kirken får jeg fortsatt ofte en følelse av at jeg ikke er kristen nok. De fleste er i den posisjonen at de bidrar med så mye i gudstjenesten, de er så trygge i troen sin, og det får meg til å tvile på min egen. Jeg vet det har å gjøre med det som ble sagt til meg den gangen. Den personen var selvfølgelig en person som var stødig i sin tro, og som jeg egentlig så litt opp til på akkurat det. Når personen da sa noe slikt til meg, var det noe som brast, som jeg ikke helt har klart å lappe sammen igjen. Det er farlig når kristne setter seg over andre mennesker og deres tro. I Bibelen står det så vakkert, men likevel så enkelt om hva det vil si å tro.
For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3.16.

I forhold til hva det vil si å være kristen eller ikke; Det handler om å tro eller ikke tro. Tror man, er man kristen nok.

Bra dag!

I dag har jeg hatt en så langt utrolig herlig dag. Fordi jeg i går la meg oppsiktsvekkende tidlig på en fredag- sloknet halv ti på sofaen..-så stod jeg opp i dag tidlig med freidig lyst og mot! Jeg mekka frokost til mannen min - halvstekte er ikke så værst! - så tok jeg meg en tur nedover Bogstadveien litt over 11, kjøpte meg en ny fin kjole for gavekort jeg fikk til bursdagen min, og etterpå møtte jeg ei venninne med hennes to helskjønne barn. Etter å ha vært i en lekepark med kaffe fra kaffebrenneriet i hånden, bar det oppover Bogstadveien igjen. Vel hjemme kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe brød, så jeg satte i gang med rundstykkebaking. Noe som jeg egentlig liker veldig godt, men sjelden gjør fordi kjøkkenet vårt er så lite. I kveld skal vi ha taco og søstera mi kommer på besøk. Jeg føler meg effektiv, med masse overskudd, jeg liker tidlig høst, alt er bare herlig!

Kjære dagbok

I dag traff jeg igjen en av elevene mine. Det var dagens høydepunkt. Gleder meg veldig til å treffe dem alle!

New York City

Vel framme i byen med stor B, "The Big Apple", smeltedigelen du lærte om på ungdomsskolen, byen jeg alltid har hatt lyst til å besøke! Jeg ser utover gatene der vi sitter på en liten kafé og prøver å kjempe med å komme inn i en ny tidssone med å presse ned en pizzabit. I Norge er klokken halv fem om morgenen, i NYC er kvelden så vidt begynt. Det samme har oppholdet vårt og det er fantastisk å endelig være her!

Skal du noen gang til New York bør du ha god tid. Det er gjennom besøk i de ulike bydelene, som er like forskjellige som amerikanerne du møter på gatene, i sammenheng med å oppleve dagliglivet på en diner med buttermilkpancakes på tallerkenen for ørnte gang, som kan bygge opp under følelsen av å oppleve hvordan et dagligliv "in the city" kunne vært.
Hver gang jeg er ute å reiser prøver jeg å forestille meg hvordan det ville være å bo og bygge i det landet. Det er for å virkelig få plassert inntrykkene jeg får.

Steder det kan være verdt å ta et besøk er:

- Greenwich Village, ligner litt på Oslos Grünerløkka i stil. Jazzklubber, parker, Magnolia Bakery (Kjent fra serien Sex And The City). I denne bydelen er også flere scener spilt inn i "Friends"serien, og i Sex And The City.

- Ta ferja ut til Liberty Island. Du får se The New York skyline fra utsiden, samtidig som du kan gå i land på øya og se frihetsgudinnen på nært hold.

- Chinatown. Et lite kinesisk samfunn i hjertet på Manhattan.

- The Battery Park. Helt på tuppen av Manhattan. Ferjene som kjører ut til øyene har dette som startsted.

- Wall Street

- American Museum of Natural History (Da det stengte sa de at alle måtte gå ut, for ellers ble dinosaurene levende).

- Rockefeller Center

- The Empire State Building

sist, men ikke minst:

- Central Park! Fantastisk park med mange muligheter. Baseball, teater, soling, jogging, fotografering(var for eksempel veldig mange ekorn der, for dem som liker det).



Jeg hadde aldri trodd at en ferie skulle stå så til forventningene.

Rockefeller center by night. Utsikt fra The Empire State

Noen kjedelige fakta om meg

♥ Hva er du opptatt av for tiden? bli ferdig med tomhetsfølelsen(jfr nedenfor) og at jeg snart reiser til New York!!

♥ Hva har du på deg i dag? ferskenfarget sommerkjole og brune tights.

♥ Hva vil du gjerne lære deg? mer engelsk

♥ Hva hører du på akkurat nå? John Mayer: Comfortable

♥ Hvordan er ditt favorittvær? mild sommerkveld, med sol, behagelig temperatur og ingen vind.

♥ Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå? vaske ned leiligheten.. boooring.
♥ Hvis du kunne fått et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden - hvor skulle det vært? vest for Oslo eller i Vestfold.

♥ Hva ville du gjerne hatt akkurat nå? besøk av noen

♥ Hva vil du gjerne bli kvitt? et par kilo, haha

♥ Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dratt? New York

♥ Hvilket språk vil du lære? hvis jeg skulle lært et helt nytt språk måtte det bli spansk
♥ Hva ser du etter i en venn? en som er interessert, ærlig og morsom

♥ Hvem vil du gjerne møte? Øistein

♥ Hva slags musikk liker du? jazz, pop og singer songwriter

♥ Hva er favorittplagget i klesskapet ditt? en grå, digg joggebukse
♥ Hva er drømmejobben? å være lærer

♥ Har du noen favorittmodeller? nei, egentlig ikke. Heller favorittskuespillerinne - Katie Holmes

♥ Hvis du hadde hatt 1000 kroner nå, hva ville du brukt de på? et nytt antrekk

♥ Beskriv stilen din? søt, noe klassisk, men også litt romantisk

♥ Hva var det siste motebladet du leste? Kamille

♥ Den siste cd-en du kjøpte? husker ikke
♥ Hva vil du akkurat nå? ut av leiligheten

jeg tagger Ragne, Hallgeir og Helene!

lev livet forlengs og forstå det baklengs

Jeg har fått sommerferie. Etter et skoleår med konstant planlegging av et eller annet, om det er timer, turer, foreldremøter, utviklingssamtaler, juleverksted, skriving av ulike rapporter, og innimellom alt dette, samvær med tidenes elever, har jeg siden jeg kom hjem fra jobben i går hatt en tomhetsfølelse plantet i magen. Det er kanskje ikke så rart. Alt jeg holdt på med daglig, og som var en del av hverdagen er slutt for en god periode. Det er ikke det at jeg ikke setter pris på at det er sommerferie. Jeg ser fram til å kunne ha god tid til det jeg ikke har fått tatt meg tid til i en travel hverdag, treffe gode mennesker, lese bøker, nyte sommeren, rett og slett leva livet. Mulig grunnen til den tomme følelsen er at etter man har gitt så mye av seg selv til mennesker over en god periode og ikke skal se dem igjen på lenge. Noen mennesker jeg har hatt mye med å gjøre i jobben, skal i tillegg slutte og flytte, og det merker jeg at jeg synes er skikkelig trist. Jeg klarer ikke helt å få følelsen vekk, jeg tenker på alt som har vært og på det som til slutt kommer. Jeg synes bibelverset nedenfor beskriver det å klare å se framover og ikke henge seg opp i det som har skjedd, på en enkel og betryggende måte, når livet kjennes annerledes enn det man skulle ønske. Samme hva det måtte være.


18 Tenk ikke på det som hendte før,
akt ikke på det som en gang var!
19 Nå skaper jeg noe nytt.


Jer 43, 18-19a

Ukeprøve

Norsk:
1. Skriv et brev til en du kjenner. Husk å ta med alt det du har lært om skriving av brev.

Noen utdrag fra brev til meg;
"Du lærer oss mye og nester for mye."
"Du er ikke stren hele tiden bare noen ganger men det er bare bra for vi lærer ingen ting vis du ikke tar i lit."
"Du vet kanskje at jeg har klappet et esel".
"Jeg håper du har det fint på Nordpolen!"

Heite, jeg digger klassen min:D