Monday, May 24, 2010

Tilbake til naturen

Fra i går til i dag har Mannen min og jeg overnattet i marka i telt. Det er noe vi har hatt lyst til lenge, og nå var muligheten endelig her og vi grep den. Jeg tenkte før vi dro at dette var nytenkende og spesielt, noe som ikke så mange gjør. Overraskelsen var derfor stor da vi møtte opp på busstoppet og så 5 andre i samme ærend med telt, soveposer og sekker stående ved føttene deres. Jeg tenkte at kult, gøy at andre også gjør dette. Vi trenger jo ikke legge oss i nærheten av dem! Villmarkens barn hadde våknet i oss og vi ønsket å ligge langt fra andre folk slik at vi virkelig kunne føle på det å dra tilbake til naturen.

Da vi kom fram til destinasjonen vi hadde valgt som utgangspunkt, begynte vi å gå. Fuglene kvitret, bekkene sildret, og vi kunne nesten høre gresset og bladene gro. Det var magisk. Det er så herlig å kjenne naturen så nært innpå seg og kjenne at dette er noe jeg har savnet. Etter en så kald og hard vinter er det nesten helt utrolig at solen har varmet opp jorda slik at trærne, dyr og blomster kommer tilbake til oss. Da er det bare å trekke det langt inn i kroppen og la det bli en del av seg.

Etterhvert som vi kom nærmere det lille vannet vi ønsket å lage leir ved, så vi at det var flere enn folka ved busstoppet som hadde slått opp telt og dratt fram fiskestengene. Det lå faktisk telt som perler som en snor bortover hele den ene siden av vannet! Det var så rart å innse at den nyskapende, revolusjonerende idéen min ikke var så spesiell likevel, det er faktisk nesten halve Oslo som kom på det før meg. Jeg følte meg nesten litt snytt. Likevel synes jeg det er stas at det finnes så mange friluftsinteressert mennesker i storbyen vår, spesielt siden vi er så heldige å ha tilgang på både marka og sjøen i nær omkrets. Det er det ikke alle storbyer som har!

Etter å ha gått bortover et godt stykke fant vi et lite område nedenfor en skrent hvor vi slo opp teltet vårt og gjorde alt klart til natten. Vi hadde med oss kakao og marshmallows som vi koste oss med vannkanten som hadde så vidt krusninger på overflaten. Fytti så nydelig.

Det er rart med det, til tross for at det var mange mennesker i nærheten av oss, våknet jeg til da jeg hørte høye fottrinn i nærheten av teltet, jeg ble skikkelig nervøs - kan "Blair Witch project" ha gjort inntrykk på meg likevel? Mannen min tror det var en elg, jeg er neimen ikke sikker..

Likevel, denne turen var så sykt digg, og jeg gleder meg til neste gang vi skal ut i villmarken!

2 comments:

ragnis said...

høres nyyyyyydelig ut!!!:D jeg blir med neste gang!

Eline said...

Jaaa! Lenge leve naturen.