Sunday, April 25, 2010

Saying something stupid

Jeg har prøvd å benekte det i flere år, men jeg er bare nødt til å innse at en av egenskapene jeg er i besittelse av- og som jeg ikke er så veldig fan av- mest sannsynlig er kommet for å bli. Jeg har fått bevist ved flere anledninger de siste ukene at, ja, jeg er noe distre..

Har man godtatt en side ved seg selv er det ikke noe som står i veien for at man kan dele historier med folket, da legger jeg lista for hva som er greit å spøke med, så her kommer noen godbiter fra de siste ukene.

I klasserommet mitt har jeg en hjemmelaget kalender over vårhalvåret med elevenes bursdager, aktiviteter vi skal være med på, når det er vinterferie, påskeferie etc. Parallellklassen har også en slik kalender der læreren har krysset av i rutene etterhvert som tiden har gått. Dette fikk jeg for meg at jeg også ville gjøre, (tanken har vært der flere ganger, men noe jeg selvfølgelig har glemt). Det var en siste time mandag, når elevene jobbet med a-plan at jeg endelig skulle gjøre det jeg hadde hatt i tankene lenge. Jeg setter i gang med grønn tusj og skal krysse av ca 90 ruter. Men tror du ikke at jeg da får mange henvendelser fra disse små: Eline, hvorfor gjør du det der? Eline, er dette riktig å gjøre her? Jeg krysser av samtidig som jeg prøver å gi svar og få dem til å lukke brødboksen, men før jeg vet ordet av det har jeg krysset av til 30. April. Dagens dato var 20. April. Resultatet ble at jeg la kalenderen i skapet. Noen dager senere skulle det være skoleovertakelse og foreldrene til elevene skulle holde fortet i to dager, (et enestående initiativ fra FAU) mens vi dro på seminar. Greit at jeg er fortrolig med denne uvinnelige egenskapen, men kan jo ikke innrømme dette overfor noen du skal vise en profesjonell side til..

Generelt glemmer jeg mye i løpet av en arbeidsdag. Elevene stiller spørsmål og ytrer ønsker som jeg har store intensjoner om å innfri etter at jeg har sagt at jeg skal gjøre noe. Som regel har jeg glemt det rett etter at jeg har snudd meg. Problemet er at det er så sinnsykt mye å holde styr på i en undervisningstime. Er en elev syk, må jeg organisere en del for at han/henne skal få ringe hjem, mens de 18 andre har noe fornuftig å gjøre. I tillegg skal de jo lære noe og være stille når jeg går igjennom noe nytt. Dette er noe som skjer i blant og ikke beskrivende for hver time, men det er med på å beskrive når distrègenet slår til.

En elev klaget på at han hadde vondt i magen, jeg ba ham drikke litt vann, spise litt og få litt luft, (egentlig utsetter jeg bare problemet, men i enkelte tilfeller skal det ikke mer til). Da jeg forstod at det ikke ble bedre sa jeg at jeg skulle få morsmålslæreren til å ringe hjem i storefri om jeg så henne. Det gjorde jeg ikke, og som de skarpeste av dere forstår glemte jeg det jo. Da jeg kom ned til timen etter storefri ser jeg han sitte på en benk med store øyne, og jeg skjønte at jeg hadde gjort det igjen.

En ting er å glemme noe jeg har sagt jeg vil gjøre. En annen ting er å glemme hvor jeg har fått historier fra. På to dager presterte jeg å fortelle noe til mine kolleger som jeg egentlig ikke vet hvor jeg har fra.. La oss ta et eksempel; Vi kjører til jernbanetorget fra jobben sammen med sjefen, og ser plutselig en annen kollega stå ved et busstopp et stykke fra skolen. Sjefen lurte på hvorfor står hun her? Med pålydende svar fra meg: Det er fordi hun heller går dit når hun har god tid til bussen, og godkjennende nikk fra de andre. Plutselig sier jeg; Forresten hun har vel aldri sagt det selv, men noe jeg har trodd. Og det som møter meg er et latterbrøl fra hele bilen.

Neste dag diskuterte noen kolleger en sak, der jeg kom med et innspill. Plutselig kommer jeg på at jeg vet jo egentlig ikke dette sikkert, kan jeg ha lest det i en roman? Med påfølgende latterbrøl igjen. Herlighet, kommer folk til å slutte å ta meg seriøst??

Jeg kunne fortalt mange flere historier, som da jeg sjekket på kartet på gulesider for å finne fram til et sted, og klarer å gå STIKK motsatt vei. Flaks jeg har noen å ringe til som kan klare å veilede meg fram til riktig sted..

Jeg må si at jeg synes det er litt slitsomt å være litt distrè, men jeg kan heldigvis for det meste le av det som skjer og med det ufarliggjøre situasjonene.

Har du en egenskap du ikke liker?

7 comments:

Ida said...

Du kunne ikke beskrevet deg selv på en bedre måte Eline, jeg ler jo så jeg griner her! Jeg elsker at du er distre, det gjør hverdagen sammen med deg ekstremt mye mer morsom! Tenk om vi hadde vært normale, det hadde vært kjipt det!
Klem

Eline said...

Ja, det hadde vært kjipt! Når jeg ikke glemmer noe, gjør heldigvis du det og lykken er fullkommen.

Tror forresten du og Andreas har mye å snakke om, og erfaringer å dele i forhold til hvor distre, og flakkende jeg kan være:D

holmiss said...

Godt du har en mann som er ryddig, alltid har kontroll og alltid holder tiden ;)
Jo mere vi er sammen jo galere vi blir!

Frøken Hamilton said...

Haha Eline :) Du er vel skjønn. Kanskje trikset er at du alltid bør ha en notisblokk i lommen. Der kan du til enhver tid notere ned ting som blir sagt eller som må taes tak i. Ellers synes jeg din distrehet bare er sjarmerende, og ikke en dårlig egenskap!

Jeg har mange dårlige egenskaper som jeg ikke liker. Blant blir jeg fort sint, særlig på mamma. Ikke bra, prøver å tøyle det, men det ligger i meg...:(
Jeg har forørvrig prøvd å legge temperamentet mitt frem som en sjarmerende egenskap i festlige lag, uten å ha fått noe gehør for det..

Eline said...

Notisbok er fint, har en timedagbok for lærer på jobben hvor jeg skriver det viktigste jeg må huske. Likevel ligger denne ofte igjen på kontoret.. Jaja, jeg får prøve å se på det som en sjarmerende egenskap som du sier:)

Om du ikke får gehør for at temperamentet ditt er sjarmerende, er det rimelig mye annet som er sjarmerende ved deg!

plosiv said...

Må innrømme at det var litt godt å lese at jeg ikke er den eneste glemske læreren her. Det er utrolig mange ting å huske på, så det er ikke rart man glemmer litt. Mine elever har begynt å skrive huskelapper til meg: "Husk å trekke teddy i dag", "Martin har vondt i magen" osv. De lærer fort at læreren ikke har verdens beste hukommelse!;)

Forresten likte jeg godt ideen med kalenderen. Den ideen kommer jeg nok til å rappe til neste skoleår.;)

Eline said...

Godt å høre at det er flere enn meg;)!
Hehe, greit å ha noen assistenter til å hjelpe til med å huske viktige ting.


Kalenderen er genial da elevene ofte kikker på den og får mer oversikt over hvor vi er i skoleåret, og generelt får mer oversikt over tidsaspekt. Lykke til med skoleårets siste uker!