Wednesday, February 04, 2009

Det hodet er fullt av renner munnen over med

Lærerlættis.

Noen ganger detter ord ut av munnen min av det jeg nettopp har tenkt på, men som egentlig ikke har noe med situasjonen i virkeligheten å gjøre. Andre ganger kan det ha med virkeligheten å gjøre, men på en måte som ikke var meningen.

Jeg sitter fordypet i høytlesningen om "Heksene" av Roald Dahl, den lille gutten er blitt forvandlet til en mus og samtaler med bestemoren sin om hva de kan gjøre for å tilintetgjøre heksene, da reiser en elev seg og går mot døra. Jeg spør:
Hvor skal du bestemor?

Klassen har om "livet i lufta" og har spurt dem om hva de vet om som enten kan fly, leve i lufta, eller som kan være i lufta av menneskeskapte ting. De kommer med mange fine forslag. Til slutt sier jeg til dem: dere har kommet med mange fine forslag, men det er en ugle dere har glemt å nevne. Snakk om å gi dem svaret; men det var faktisk ikke alle som forstod at jeg nettopp hadde gjort det, så det har egentlig vært meg som har ledd godt hver gang.

Monday, February 02, 2009

En skam vil jeg si


Jeg gikk inn i butikken, ante fred og ingen fare. Jeg runder hjørnet og ser rett på en pall med nyankomne varer. Det kvekker ut av meg; nemmen.

Joda, den 2 februar 2009 har de kommet. Påskeeggene fra Freia. Det er 9 uker til påske. Julevarene på tilbud står fortsatt i hylla. Det sies at jula varer helt til påske, men det får vel være måte på??

Sunday, February 01, 2009

Tilbakeblikk

For noen år siden kom jeg over et sitat som gikk rett hjem hos meg. Det lød sånn cirka som dette her:

"Noen mennesker kommer inn i våre liv, setter sine fotavtrykk i våre hjerter, og vi blir aldri den samme".

Jeg synes det er så utrolig godt og riktig sagt. Mennesker krysser våre veier, noen ganger for en kort stund, andre ganger blir de der lenge, lenge. Andre mennesker blir der for alltid og er med på å påvirke livet daglig.

Det er mange mennesker som har betydd noe for meg opp igjennom livet mitt og som jeg kun har litt kontakt med, om ikke noe i det hele tatt, idag. Likevel husker jeg på ting de har sagt, hva de har ment for meg tidligere og hvordan de har vært med på å påvirke livet mitt. Det kan for eksempel være en lærer jeg hadde i skoletiden, som jeg nå har som slags forbilde i min daglige arbeidssituasjon. Det kan være tidligere flammer, en venn som dukket opp på akkurat riktig tidspunkt og forandret en grå hverdag, eller en kollega jeg jobbet med i en sommerjobb jeg VET jeg aldri kommer til å ha igjen.

Det er minnene, sammen med det jeg opplever med menneskene som betyr mest for meg i livet mitt i dag, som gjør meg til den jeg er. Og det er egentlig litt fint å tenke på.