lev livet forlengs og forstå det baklengs

Jeg har fått sommerferie. Etter et skoleår med konstant planlegging av et eller annet, om det er timer, turer, foreldremøter, utviklingssamtaler, juleverksted, skriving av ulike rapporter, og innimellom alt dette, samvær med tidenes elever, har jeg siden jeg kom hjem fra jobben i går hatt en tomhetsfølelse plantet i magen. Det er kanskje ikke så rart. Alt jeg holdt på med daglig, og som var en del av hverdagen er slutt for en god periode. Det er ikke det at jeg ikke setter pris på at det er sommerferie. Jeg ser fram til å kunne ha god tid til det jeg ikke har fått tatt meg tid til i en travel hverdag, treffe gode mennesker, lese bøker, nyte sommeren, rett og slett leva livet. Mulig grunnen til den tomme følelsen er at etter man har gitt så mye av seg selv til mennesker over en god periode og ikke skal se dem igjen på lenge. Noen mennesker jeg har hatt mye med å gjøre i jobben, skal i tillegg slutte og flytte, og det merker jeg at jeg synes er skikkelig trist. Jeg klarer ikke helt å få følelsen vekk, jeg tenker på alt som har vært og på det som til slutt kommer. Jeg synes bibelverset nedenfor beskriver det å klare å se framover og ikke henge seg opp i det som har skjedd, på en enkel og betryggende måte, når livet kjennes annerledes enn det man skulle ønske. Samme hva det måtte være.


18 Tenk ikke på det som hendte før,
akt ikke på det som en gang var!
19 Nå skaper jeg noe nytt.


Jer 43, 18-19a