Du er alt

Jeg har snakket om det før på bloggen, men jeg vil nevne det igjen. Jeg har i løpet av livet møtt flere mennesker jeg hadde god kontakt med, men som jeg nå sjelden prater med lenger om ikke aldri. Årsakene til det er selvfølgelig ulike og naturlige, men likevel betyr disse menneskene noe for meg fortsatt. Jeg tror at alle de man møter på sin vei er med på å forme en som person. Man møter seg selv gjennom forskjellige mennesker, samtidig som man blir glad i og setter pris på den andre. Jeg knytter meg nok ganske fort til mennesker jeg møter og bruker lang tid på å bearbeide følelsene om disse folka skulle forsvinne. Enten om de flytter til en annen by eller om man rett og slett vokser fra hverandre. Jeg tror man kan lære noe om livet gjennom ulike bekjentskaper man knytter. Om det er til barndomsvenner, tidligere kjærester, venner man har glidd fra, lærere, klassekamerater, kolleger, en klok person man møtte da man mest trengte det. Likevel tror jeg at det er de menneskene man lever nærmest innpå og som man treffer ukentlig om ikke daglig, som er de som mest er med å forme og fylle livet med det innholdet man setter aller høyest. Det er nok ikke en veldig stor overraskelse, men det er viktig å stoppe opp i blant og virkelig tenke over hvor heldig og velsignet en er. 

Det er så viktig å si til og vise de personene at de er viktige og betyr enormt mye for en. Det er ikke alltid en husker å prioriterer dette, men det er noe en bør gjøre i en travel hverdag likevel.