Det er kultur for å skrive ned tekster man liker på bloggene sine. Jeg er ikke noe dårligere enn at jeg følger opp med en tekst skrevet av Per Sivle som flere av dere sikkert har hørt, muligens da statuen av Kongens mor ble avduket i Slottsparken, nemlig "Den fyrste song". Dette er en av de vakreste tekster jeg vet om og enda mer sterk blir den når man kjenner til at forfatteren bak teksten mistet moren sin kun 3 år gammel. Savnet etter henne satt fast i ham hele livet, og som bar preg i flere av tekstene hans i tillegg til denne.
Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga,
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunne gråten stogga.
Dei sulla meg så underleg,
Så stilt og mjukt te sova,
Dei synte meg ein fager veg,
Opp frå vår vesle stova.
Den vegen ser eg enno tidt,
Når eg fær auga kvila,
Der stend ein engel smiler, blidt
Som berre ei kan smila.
Og når eg sliten trøytnar av
I strid mot alt som veilar,
Eg høyrer stilt frå mor si grav
Den song som allting heilar.
It's snowing on my piano
19 hours ago
4 kommentar(er):
den teksten har jo blitt en institusjon i seg selv. antakeligvis en av de første sanger jeg lærte tror jeg. husker i hvertfall at mamma sang den for meg hver gang jeg skulle legge meg.
rart hva man husker fra når man var liten.
enig! Jeg har store planer om å synge den for mine barn, hvis jeg er heldig og får noen, i fremtiden. :)
Ei vakker song! Eg elska å synga han. Du fe synga'n for bødna dine når dan tiå kjem!
Herborg! DU her?? Jeg skal synge han, men klarer nok aldri å synga han like bra som du.
Post a Comment