Nasjonaldagen

I går var det Norges bursdag og til tross for regn og sur vind trapper det norske folk ut av stuene sine og stimler sammen nede i sentrum for å være vitne til årets tog bestående av korps og skoleklasser. Det er noe sterkt rundt dette; tross vær og vind skal vi ut og hedre at Norge er en egen stat og markere dette sammen som en inkluderende nasjon samme hva som kunne hindre oss. Kanskje jeg også skal referere til Henrik Wergeland (jfr Vårt Land 16.05.08) og påstå at han ville vært stolt av oss. (I denne artikkelen uttalte diverse personer seg om hva de trodde Henrik Wergeland ville sagt i dag hadde han sett samfunnet vårt. Det som stod i deres egne interesser var påfallende sentralt for å si det sånn. Det er akkurat som om ved å alliere seg og late som om en av Norges fremste historiske personer er enig med deg skal bidra til å fremme deres sak). Ingen av oss vet hva Henrik Wergeland ville ha sagt! Men tilbake til barnetoget. Vi hadde benket oss opp og kikket etter diverse praksisskoler. Humoren rundt dette er at selv om denne dagen skal være full av positivisme, hindrer ikke det mange å klage over at det er trangt, manglende fri passasje og at paraplyer drypper. Dette lo vi av hele dagen.

Ellers er jeg meget fornøyd med gårsdagen. 17.Maifrokost hos Ida A med særdeles hyggelige folk, dagsaktuell musikk med nasjonalistiske marsjer på plakaten der valdresmarsjen var en av de, tale av Ida og masse god mat. Fellessang av "Norge i rødt, hvitt og blott", og "Ja, vi elsker" stod også sentralt, bland dette med masse humor, så er vi der. Videre stod pølsefest, jakt på lakris og partey hos Andreas, Gjermund, Olaf og Ole Jacob på Majorstua på programmet.