Det hodet er fullt av renner munnen over med

Lærerlættis.

Noen ganger detter ord ut av munnen min av det jeg nettopp har tenkt på, men som egentlig ikke har noe med situasjonen i virkeligheten å gjøre. Andre ganger kan det ha med virkeligheten å gjøre, men på en måte som ikke var meningen.

Jeg sitter fordypet i høytlesningen om "Heksene" av Roald Dahl, den lille gutten er blitt forvandlet til en mus og samtaler med bestemoren sin om hva de kan gjøre for å tilintetgjøre heksene, da reiser en elev seg og går mot døra. Jeg spør:
Hvor skal du bestemor?

Klassen har om "livet i lufta" og har spurt dem om hva de vet om som enten kan fly, leve i lufta, eller som kan være i lufta av menneskeskapte ting. De kommer med mange fine forslag. Til slutt sier jeg til dem: dere har kommet med mange fine forslag, men det er en ugle dere har glemt å nevne. Snakk om å gi dem svaret; men det var faktisk ikke alle som forstod at jeg nettopp hadde gjort det, så det har egentlig vært meg som har ledd godt hver gang.