Jeg har tenkt mye på kommunikasjon og hvordan det preger enkeltmenneskets personlighet. Man har ulike forhold til mennesker, noen er naboer, andre er nære familiemedlemmer, andre gode venner, nære venner, bekjente, kolleger osv. Men hvordan snakker vi egentlig med dem vi omgås med til daglig? Jeg har prøvd å kategorisere noen av personlighetstypene jeg har møtt på min vei og som jeg har reflektert over alene og sammen med andre.
Spørreren.Denne personen stiller spørsmål til mottakeren for å få i gang en samtale. Spørreren stiller flere spørsmål til mottakeren, og forteller sjelden om seg selv på eget initiativ. Grunnen til det kan være flere, men oftes rett og slett fordi Spørreren kan oppleve det ubehagelig hvis mottakeren viser at de egentlig ikke er interessert i det Spørreren forteller om. Spørreren forventer å få spørsmål tilbake for at samtalen ikke skal gå i stå. På den måten blir ballen kastet frem og tilbake og samtalen blir spennende og dynamisk. Man lærer den andre å kjenne på en likeverdig måte. Spørreren kan bli litt fornærmet hvis han ikke blir stilt noen spørsmål tilbake rett og slett fordi det insinuerer at mottakeren ikke bryr seg om å bli kjent med Spørreren. Enkelte Spørrere bryr seg ikke om dette, da hovedfokuset og motivasjonen til denne type spørrer er å bli mest mulig kjent med personen, eller en sak personen representerer.
Fortelleren.Fortellerens beste egenskap er at han byr på seg selv. Han er faktisk ofte en god
forteller som navnet tilsier. Fortelleren lager ofte fest og moro og det er morsomt å være i nærheten av ham fordi du vet aldri hva han kan komme til å si. Fortelleren forventer ofte at mottakeren av budskapet hans
også forteller noe tilbake. Dette er hovedforskjellen på spørrere og fortellere. En forteller og en spørrer i samtale fungerer nødvendigvis ikke alltid så bra. (Se det for deg, den ene forteller og den andre spør og spør). På den annen side kan det fungere kjempebra. Spørreren får lov til å spørre og grave, mens fortelleren får lov til å fortelle alt han har på hjertet.
Den saksorienterte.Den saksorienterte gjør som navnet tilsier, han konsentrerer seg om en sak han interesserer seg for. Den saksorienterte diskuterer som regel over en lav sko og man kan bli meget godt kjent med
meningene til en slik person. Personens innerste tanker og følelser kan ofte være vanskelig å få tak i, men dette er forskjellig fra saksorientert til saksorientert. Den saksorienterte vet og kan mye, men er samtidig ofte åpen for å lære av andre. Dette er selvfølgelig individorientert, men likevel, i samtale med Den saksorienterte
lærer man gjerne noe. I møte med en slik person gjelder det å kaste seg utpå i diskusjonen ellers forsvinner gjerne din mening i havet av ord som blir sagt.
Den nære.Den nære forteller gjerne om personlige hendelser og er ikke redd for å dele av sitt innerste med andre. En slik person skaper gjerne tillit hos andre mennesker relativt fort. Den nære får tilbake mye av det hun gir fordi hun byr såpass mye på seg selv at det blir interesant å diskutere på det personlige og relasjonære plan. Har man møtt Den nære kan man ha fått en venn for livet. I større grad hvis man tør å by på seg selv og sitt innerste tilbake. På en annen side kan Den nære bli for nær hvis man ikke har interesse av å høre om en fremmed persons innerste følelser, og det kan også føles noe ubehagelig å få høre om noe du i utgangspunktet ikke ønsket å vite så mye om.
Den tilbaketrukne.Den tilbaketrukne deler ikke så mye av seg selv, men holder de fleste på et relativt greit avstandsnivå. Den tilbaketrukne liker å stulle og stelle for seg selv, og trenger ikke alltid å ha masse folk rundt seg for å trives. Den tilbaketrukne gir ikke så mye av sitt innerste, men kan føre en relativt grei
jattesamtale. Det går ut på å snakke om alt og ingenting, og Den tilbaketrukne trenger ikke være redd for at mottakeren av det han sier forsvinner, nettopp fordi han ikke har delt så mye av seg selv.
Kjenner du deg igjen av noe av dette? Hvordan kommuniserer du?
