Den trettende fortellingen

Fra det litterære hjørnet.

Jeg har nettopp lest ferdig boka "Den trettende fortellingen". En bok spekket av litterære kvaliteter der forfatteren, gjennom sin debutroman, viser at hun har en kjærlighet for litteraturen og historien til det skrevne ord. Ved å henvise til godt kjente klassikere og ved å beskrive gleden og rusen som det å lese gir enkelte mennesker, klarer hun å trollbinde nettopp leseren, hvis sannsynligheten er stor, også har en forkjærlighet for litteraturen og opplevelsene som gis gjennom tekst.

Boka i seg selv er bygd opp ved at en høyt elsket forfatterinne ønsker å få skrevet sin biografi- hun ønsker endelig å fortelle sannheten om sitt liv. Hun er en mester i fortelle historier som går rett til hjertet på leserne sine. Likevel er det historien om sitt eget liv leserne aldri har fått, og som journalister aldri har klart å få ut av henne under intervjuer.

Historien som foregår i nåtiden er enkel, to kvinner sitter sammen der den ene forteller og den andre noterer. Likevel blir de to synsvinklene langsomt knyttet sammen ettersom vi får vite mer om livet til forfatterinnen. Spenning, nysgjerrighet, kjærlighet, intriger og hemmeligheter er stikkord som med rette kan trekkes til denne romanen.

Å være tvilling er et at bokens dyptliggende temaer, noe som gjorde stort inntrykk på meg som leser. Grunnen til det er kanskje ikke så vanskelig å forstå, men jeg tror likevel at mennesker som ikke er tvilling kan finne det interessant å lese denne boka. Dette er en bok jeg virkelig vil anbefale!

Ìn Oslo

For litt siden ble jeg stilt et spørsmål om hva det var med Oslo som jeg synes var tiltrekkende. Det er et godt spørsmål og jeg synes det var interessant å reflektere rundt dette enda en gang. Jeg har nevnt det før på bloggen.

For 6 år siden flyttet jeg inn i et kollektiv i Oslo, og med en gang jeg satte bagen min ned på rommet som jeg hadde fått, tenkte jeg; Endelig! Jeg gledet meg sånn til å være student i storbyen, og hvertfall siden jeg hadde besøkt storesøsteren min da hun studerte i byen, noe som måtte være rundt 10 år siden på den tiden. Jeg hadde allerede da kjent tiltrekningskraften byen hadde på meg, og synes det var uhyre spennende at det nå var jeg som skulle oppleve studentlivets gleder.

Etter som årene har gått har jeg fått et kjennskap til, og et forhold til flere deler av byen. Gjennom forskjellige praksisperioder på forskjellige skoler, har jeg vært nødt til å finne fram på steder jeg nødvendigvis ikke hadde besøkt om jeg ikke var nødt. Det har fått meg til å bli kjent med hvordan byen vår er satt sammen og gitt meg større oversikt over de forskjellige sidene.

Etter å ha bodd på 4 forskjellige steder i løpet av årene jeg har hatt Oslo som min "hjemby", har jeg oppdaget og blitt glad i flere forskjellige steder.

Noen av favorittstedene jeg liker å besøke er Vestkanttorget på Frogner, Birkelunden og Grünerløkka genrelt, St.Hans haugen, Torshovdalen, Torshov, Majorstua, Holbergs plass, Karl Johan, Nationalteateret.

Men det viktigste av alt er hva slags følelse Oslo gir en som hvertfall ikke jeg finner andre steder. Det er mulighetenes, kulturens, opplevelsenes, bekjentskapenes by. Da tenker jeg på alle tilbudene som finnes her, de ulike butikkene og restaurantene som finnes her, alle kunstutstillinger, konserter og museumer som finnes, bare man gjør en liten innsats for å få det med seg! Jeg rett og slett elsker Oslo. Noe som ble understreket i fjor da jeg besøkte en av de andre av de høyt elskede byene i landet vårt, etter å nesten å ha opplevd en klaustrofobisk følelse av å ha kjørt en lang strekning uten å ha sett noen hus, og finner byen du er på vei til etter en del timer i bil. Da var det godt å komme tilbake til Oslo hvor det konstant er mennesker rundt deg og du aldri er alene, om heller anonym. Det er forresten også noe jeg liker ved storbyen. Du trenger ikke støte på folk som vet alt om deg hele tiden. Det holder med dem du uansett har nær deg, i det ligger det bare en total avslappende følelse.

I helga var jeg på en kunstutstilling som ble holdt i sentrum. Der var det rundt 6 fotografer som til sammen hadde en Visning av bildene sine. De hadde laget utstillingen som en slags visning av en leilighet. Hver kunstner hadde sin leilighet hvor kunsten var utstilt, og for publikum var det bare å gå rundt og trekke til seg inntrykkene. Det var en herlig blanding mennesker som var der, alle passet inn på hver sin måte, noe jeg synes er utrolig fascinerende i kunstnermiljøet. Dette finner man bare i en storby! Og jeg elsket det.

Har du en by du liker best av alle?

Det er deijlig å være norsk.. i Danmark

Danmark, nærmere bestemt hovedstaden til dette landet-København-, har vært uutforsket land for mitt tilfelle, inntil nylig. I fire dager har jeg fått oppleve stemningen, lufta, menneskene, været, den miljøvennlige profilen- og i dette henseende; alle syklistene! Danmark er virkelig kommet langt med tanke på miljøprofilen de har lagt seg på. Sykkelfelt i hele sentrum, rikshawer, plastbegerpant i Tivoli. Det er imponerende at danskene virkelig har klart å gjøre noe med idèene som vi nordmenn drømmer om.

I løpet av oppholdet opplevde vi Christiania. Denne forunderlige "staten" i hjertet av København, som vi forlot etter å ha fått merker av den. Det var virkelig forunderlig å gå rundt i gatene der det var forbudt å ta bilder. Bildene jeg måtte ønske å ta, lagret jeg på netthinnen i stedet, i sammenheng med luktene, lydene og assosiasjonene disse bildene gav meg. Å gå gjennom gatene i Christiania, minnet meg litt om områdene rundt Blå i Oslo. Menneskene er kunstneriske, de går i flagrende klær, det virker som de fleste har et åpent sinn, og lever slik med seg selv slik det er ment at de skal leve. Menneskene som bor her har samme livsfilosofi, en samme måte å tenke på. Syklene var regjerende også her. Det var egne cafèer, en butikk som førte "alt", alt fra toaletter, til mustein, leker og matjord. Christiania har vært truet med å bli ryddet på grunn av åpenlyst dopsalg. På grunn av det henger det bannere rundt der det står Save Christiania sammen med flagget som dette samfunnet bruker. Om du vil kan du også gi penger til formålet om å spare Christiania. Du kan lese mer om Christiania her.


En annen opplevelse fra København jeg kommer til å huske lenge, er ettermiddagen og kvelden vi hadde i Tivoli. Det er virkelig en eventyrverden som åpenbarer seg på andre siden av de store inngangspartiene. Mennesker overalt, korps med uniformer som skal forestille tinnsoldater. (Du husker vel eventyret om den enbeinte tinnsoldaten?) Fontener, dammer, restauranter, lykter, forskjellige scener som stråler ut løfter om konsertopplevelser som har vært og som kommer. Lengst inne i Tivoli finner du de ulike karusellene som er noe for enhver smak. Du kan oppleve HC. Andersens magiske verden gjennom en tur med Den flyvende kofferten. Ta en liten, middels og stor berg og dalbane, kjøre karuseller som går på hodet, sitte i en propellstyrt båt, se på fiskene som lever i dammen der sjørøverskipet er, osv, osv. Ellers er det et titalls boder med alsksens godheter, som popcorn, sukkerspinn, kjærlighet på pinne, is, masse is!, pølser, hamburgere og alt mulig som du kan tenke deg. Dette er et paradis for små barn, men jeg må innrømme at jeg selv også ble en smule trollbundet av alt det vakre som fantes inne i Tivoli. Det er som eventyrfortellingene jeg leste som barn kommer tilbake til meg og fyller meg med en forventning og en fantasi som barna er så heldige å ha hos seg daglig.

Kvelden i Tivoli ble avsluttet med en konsertopplevelse foran den største scenen. Et storband var plassert på scenen med en mann og en kvinne foran, som sang gode, gamle låter til de dansende menneskene foran scenen. Stemningen var så god! Det er i slike øyeblikk man kjenner hvor heldig man er som er i live. Før vi forlot Tivoli var vi vitne til et fyrverkeri som åpenbarte seg over hodene våre der vi stod på broa som gikk over den lille dammen. Det var en perfekt avslutning på en perfekt kveld.

Ferien i København er dager jeg vil huske tilbake på med masse godhet, og tenke på når hverdagen starter igjen med alle sine plikter.

Har du hatt en fin ferie?

Tilbake til naturen

Fra i går til i dag har Mannen min og jeg overnattet i marka i telt. Det er noe vi har hatt lyst til lenge, og nå var muligheten endelig her og vi grep den. Jeg tenkte før vi dro at dette var nytenkende og spesielt, noe som ikke så mange gjør. Overraskelsen var derfor stor da vi møtte opp på busstoppet og så 5 andre i samme ærend med telt, soveposer og sekker stående ved føttene deres. Jeg tenkte at kult, gøy at andre også gjør dette. Vi trenger jo ikke legge oss i nærheten av dem! Villmarkens barn hadde våknet i oss og vi ønsket å ligge langt fra andre folk slik at vi virkelig kunne føle på det å dra tilbake til naturen.

Da vi kom fram til destinasjonen vi hadde valgt som utgangspunkt, begynte vi å gå. Fuglene kvitret, bekkene sildret, og vi kunne nesten høre gresset og bladene gro. Det var magisk. Det er så herlig å kjenne naturen så nært innpå seg og kjenne at dette er noe jeg har savnet. Etter en så kald og hard vinter er det nesten helt utrolig at solen har varmet opp jorda slik at trærne, dyr og blomster kommer tilbake til oss. Da er det bare å trekke det langt inn i kroppen og la det bli en del av seg.

Etterhvert som vi kom nærmere det lille vannet vi ønsket å lage leir ved, så vi at det var flere enn folka ved busstoppet som hadde slått opp telt og dratt fram fiskestengene. Det lå faktisk telt som perler som en snor bortover hele den ene siden av vannet! Det var så rart å innse at den nyskapende, revolusjonerende idéen min ikke var så spesiell likevel, det er faktisk nesten halve Oslo som kom på det før meg. Jeg følte meg nesten litt snytt. Likevel synes jeg det er stas at det finnes så mange friluftsinteressert mennesker i storbyen vår, spesielt siden vi er så heldige å ha tilgang på både marka og sjøen i nær omkrets. Det er det ikke alle storbyer som har!

Etter å ha gått bortover et godt stykke fant vi et lite område nedenfor en skrent hvor vi slo opp teltet vårt og gjorde alt klart til natten. Vi hadde med oss kakao og marshmallows som vi koste oss med vannkanten som hadde så vidt krusninger på overflaten. Fytti så nydelig.

Det er rart med det, til tross for at det var mange mennesker i nærheten av oss, våknet jeg til da jeg hørte høye fottrinn i nærheten av teltet, jeg ble skikkelig nervøs - kan "Blair Witch project" ha gjort inntrykk på meg likevel? Mannen min tror det var en elg, jeg er neimen ikke sikker..

Likevel, denne turen var så sykt digg, og jeg gleder meg til neste gang vi skal ut i villmarken!

Saying something stupid

Jeg har prøvd å benekte det i flere år, men jeg er bare nødt til å innse at en av egenskapene jeg er i besittelse av- og som jeg ikke er så veldig fan av- mest sannsynlig er kommet for å bli. Jeg har fått bevist ved flere anledninger de siste ukene at, ja, jeg er noe distre..

Har man godtatt en side ved seg selv er det ikke noe som står i veien for at man kan dele historier med folket, da legger jeg lista for hva som er greit å spøke med, så her kommer noen godbiter fra de siste ukene.

I klasserommet mitt har jeg en hjemmelaget kalender over vårhalvåret med elevenes bursdager, aktiviteter vi skal være med på, når det er vinterferie, påskeferie etc. Parallellklassen har også en slik kalender der læreren har krysset av i rutene etterhvert som tiden har gått. Dette fikk jeg for meg at jeg også ville gjøre, (tanken har vært der flere ganger, men noe jeg selvfølgelig har glemt). Det var en siste time mandag, når elevene jobbet med a-plan at jeg endelig skulle gjøre det jeg hadde hatt i tankene lenge. Jeg setter i gang med grønn tusj og skal krysse av ca 90 ruter. Men tror du ikke at jeg da får mange henvendelser fra disse små: Eline, hvorfor gjør du det der? Eline, er dette riktig å gjøre her? Jeg krysser av samtidig som jeg prøver å gi svar og få dem til å lukke brødboksen, men før jeg vet ordet av det har jeg krysset av til 30. April. Dagens dato var 20. April. Resultatet ble at jeg la kalenderen i skapet. Noen dager senere skulle det være skoleovertakelse og foreldrene til elevene skulle holde fortet i to dager, (et enestående initiativ fra FAU) mens vi dro på seminar. Greit at jeg er fortrolig med denne uvinnelige egenskapen, men kan jo ikke innrømme dette overfor noen du skal vise en profesjonell side til..

Generelt glemmer jeg mye i løpet av en arbeidsdag. Elevene stiller spørsmål og ytrer ønsker som jeg har store intensjoner om å innfri etter at jeg har sagt at jeg skal gjøre noe. Som regel har jeg glemt det rett etter at jeg har snudd meg. Problemet er at det er så sinnsykt mye å holde styr på i en undervisningstime. Er en elev syk, må jeg organisere en del for at han/henne skal få ringe hjem, mens de 18 andre har noe fornuftig å gjøre. I tillegg skal de jo lære noe og være stille når jeg går igjennom noe nytt. Dette er noe som skjer i blant og ikke beskrivende for hver time, men det er med på å beskrive når distrègenet slår til.

En elev klaget på at han hadde vondt i magen, jeg ba ham drikke litt vann, spise litt og få litt luft, (egentlig utsetter jeg bare problemet, men i enkelte tilfeller skal det ikke mer til). Da jeg forstod at det ikke ble bedre sa jeg at jeg skulle få morsmålslæreren til å ringe hjem i storefri om jeg så henne. Det gjorde jeg ikke, og som de skarpeste av dere forstår glemte jeg det jo. Da jeg kom ned til timen etter storefri ser jeg han sitte på en benk med store øyne, og jeg skjønte at jeg hadde gjort det igjen.

En ting er å glemme noe jeg har sagt jeg vil gjøre. En annen ting er å glemme hvor jeg har fått historier fra. På to dager presterte jeg å fortelle noe til mine kolleger som jeg egentlig ikke vet hvor jeg har fra.. La oss ta et eksempel; Vi kjører til jernbanetorget fra jobben sammen med sjefen, og ser plutselig en annen kollega stå ved et busstopp et stykke fra skolen. Sjefen lurte på hvorfor står hun her? Med pålydende svar fra meg: Det er fordi hun heller går dit når hun har god tid til bussen, og godkjennende nikk fra de andre. Plutselig sier jeg; Forresten hun har vel aldri sagt det selv, men noe jeg har trodd. Og det som møter meg er et latterbrøl fra hele bilen.

Neste dag diskuterte noen kolleger en sak, der jeg kom med et innspill. Plutselig kommer jeg på at jeg vet jo egentlig ikke dette sikkert, kan jeg ha lest det i en roman? Med påfølgende latterbrøl igjen. Herlighet, kommer folk til å slutte å ta meg seriøst??

Jeg kunne fortalt mange flere historier, som da jeg sjekket på kartet på gulesider for å finne fram til et sted, og klarer å gå STIKK motsatt vei. Flaks jeg har noen å ringe til som kan klare å veilede meg fram til riktig sted..

Jeg må si at jeg synes det er litt slitsomt å være litt distrè, men jeg kan heldigvis for det meste le av det som skjer og med det ufarliggjøre situasjonene.

Har du en egenskap du ikke liker?

Den beste dagen i uka.

Det er rart med det, men etterhvert som jeg har blitt eldre så har også jeg havnet i den mer voksne organiseringen av livet. Jeg tenker ikke bare på det å ha fast jobb, stå opp tidlig hver hver ukedag, lage middag klokken 5, og legge seg etter nyhetene om kvelden, men rett og slett hvilken dag i uken som har blitt soleklar favoritt. Da jeg var yngre likte jeg fredag og lørdag best, det var så deilig å ha fri fra skolen, og vite at du hadde to hele dager til din disposisjon som du kunne bruke til det du ville. Nå er det blitt søndag som er min favoritt. Lørdag kommer på en god nummer to, mens fredag er kvelden jeg gjerne ligger rett ut på sofaen og koser meg og slapper av.

Jeg vil fortelle hvordan en typisk helg for meg ser ut og argumentere for hvorfor søndagen er dagen som kommer best ut av det for min del.

Fredag ettermiddag, jeg kommer mest sannsynlig noe tidligere fra jobb før jeg pleier alt ettersom hvor rask jeg er til å rette elevenes lekser. Jeg kommer hjem og starter mest sannsynlig med å rydde og støvsuge leiligheten. Jeg må si jeg er fan av nyvasket helgeleilighet. Videre spiser jeg og Andreo som regel middag før det bærer videre til et eller annet.

Lørdag er gjerne bydag med cafebesøk og samvær med twinsis og mannen, jeg elsker å gå rundt i byen og bare kjenne på pulsen. På kvelden er det enten bare slækking eller vi gjør noe sammen eller hver for oss. (På mine eldre dager må jeg innrømme at jeg ikke er så fæn av å være for lenge oppe på hverken fredager eller lørdager av den grunn av at jeg har blitt så glad i å sove og være utvilt, hvertfall på yndlingssdagen, en av bivirkningene av å begynne å jobbe).

Grunnen til at søndagen er blitt favoritt er på det enkle grunnlag at hele samfunnet går roligere denne dagen. Det er ingen grunn til å stresse, ingenting å rekke, jeg kan sove lenge, spise en god frokost, gå en tur, treffe noen venner, gå på cafe, på bruktmarked, roe ned og lade opp til en ny uke.
Søndag er rett og slett fantastisk! Hva slags dag i uken er din favoritt?

Oslo- min Oslo

Det er akkurat som om noen har skrudd på en bryter, så er våren tilbake i byen, og ikke minst menneskene. Hvor har de vært hele den kalde vinteren? Solen titter fram og sender sine svakt varmende stråler ned på oss alle og gir oss følelsen av at vi er ikke glemt, solen har husket oss også dette året og vil komme til å gi oss en varm og god sommer på sikt.

Parkene er bare med brunt, nedtråkket gress som nordmenn med glede setter seg ned på for å nyte dagen. Pappbegerene med kaffe er trofast med og setter den ekstra spissen på det man lett kan kalle livsglede.

I dag tok jeg turen til den nye amerikanske dineren på grünerløkka som nylig er åpnet. Etter å ha stått i kø i litt over en halv time ble det endelig vår tur og amerikanske pannekaker med lønnesirup ble bestilt, noe som smakte helt fantastisk og som gav gode minner fra turen vår til New York i fjor sommer. New York, byen jeg får et sug i magen av å bare tenke på. Byen jeg bare må tilbake til en gang.

Aker brygge viste seg også fra sin beste side i dag med folkemassen i bevegelse på plassen og menneskene som koste seg i solveggen med et glass vin og sjømat på tallerkenen. Det er på slike dager jeg nyter å være til, og når man i tillegg kan tilbringe den sammen med gode mennesker i ens egen familie er alt bare salig lykke.