hva var vel lista uten deg?

Jeg liker lister, så her kommer det en liten liste over (u)interessante saker:

For dere som gikk på Viken sammen med meg, og som kanskje kan ha interesse av det; Visste dere at Åse Kristine og Maria fra finland var publikummmere på Beat på Beat forrige fredag? De satt rett bak det ene laget, så de var ofte med i skjermbildet. Moro moro. Hvem er det som ikke har vært på TV av vårt kull enda, lissom?

"Frelseren" av Jo Nesbø er utrolig bra! Han skriver på en måte som gjør at boka kan sammenlignes med hvordan en film er bygd opp. Nå drives jeg av det narrative begjær (hilsen HiO), til å lese den fortest mulig ferdig. Hvordan henger denne krimgåten egentlig sammen?

Jeg digger ungene på fritidsklubben der jeg innimellom er vikar. "Den vitsen er helt herpa ass, helt herpa".

På søndag, var Andy, Levvy, Andrea og meg selv i trefoldighet og satt på galleriet, der vi virkelig fikk prøvd ørene våre. Synd at lyden ble så dårlig da det var muntlige overleveringer, siden vi heller ikke så en dritt. Men musikken var fin! Takk oslo gk. De avsluttet med velsignelsen, og da kommer det spontant fra Lars Eivind: "jah, for den var original". fyda, levvy..

I dag har Ida Pølsa Søyland bursdag! Gratulerer, Ida!

Noen tøffe tvillinger:








Andy Candy:








mine herrlige klassevenninner:

sjekk ut ragnes blogg

breakebattle i storsalen

på lørdag var jeg på breakebattle i storsalen. Min eldste bror var med å arrangere, og breakere fra hele skandinavia hadde tatt turen for å få være med på dette. Det var mange av disse som generelt ikke har noe forhold til kirka, så på den måten er det så bra at storsalen åpner opp og viser at kirka er til for alle! Til tross for at innholdet er dansing til tusen(!).



Jeg og flere av medlemmene fra familien myrvang var på plass for å overvære begivenheten.

Det var utrolig mange flinke breakere fra 13år til 67! Meget imponerende var dansingen til flesteparten av deltakerne. Gutta på 13 forbauset veldig med sine ferdigheter, og spesielt grandma og grandpa viste seg fra sin beste side. Disse to er altså godt opp i pensjonsalder og er godt kjent i breakermiljøet. Dette gjelder spesielt dama som pleier å synes på ulike breakebattles i Europa. Hvor kult er ikke det. :)















Brage og kompaniet gjorde en god jobb med lyden, som de to DJ'ene bidro med fra scenen. Ingen kunne komme å si at lyden var dårlig væffal! :)

jeg skulle gjerne lagt ut noen filmer, men det får bli den dagen jeg vet hvordan jeg gjør det..

Ode til Gjermund

Gjermund er gutten til venstre på bildet. Gjermund er broren min som til vanlig er helt normal. Gjermund møter verden med et åpent sinn, og blir satt pris på der han kommer.


Go Gjermund!

Ellens Annerledes Chat

Forfatter: Monica Vikström-Jokela
Forlag: Iko-forlaget

Dette er historien om Ellen som ikke vil være annerledes. I denne boka får Ellen mye å bryne seg på. I oppgangen i blokka har flyttet inn en merkelig mann. Han har hår som en vaskemopp, og er tynn som en strek. Han oppfører seg merkelig og han har noe rart inne i leiligheten sin som høres ut som en tidsmaskin. I tillegg vedder Ellen med kameraten sin Daniel at hun skal klare å få seg en kjæreste i løpet av to uker. Hvis Ellen taper må hun lese et kjærlighetsdikt for Daniel høyt på gata. Det vil ikke Ellen! Hva skal hun gjøre? Klarer hun å få seg kjæreste hvis hun bare står stille å ser mystisk ut? Kan hun bli kjent med gutter hvis hun later som hun er interessert i hunder? Eller skal hun prøve å få seg kjæreste ved å prate på teenchatten på internett? Ellen prøver alt dette, og plutselig får chattingen hennes på internett mer alvorlige konsekvenser enn det hun hadde trodd. Prøver Daniel å ødelegge for at Ellen skal klare å vinne veddermålet? Eller er det kanskje noen helt andre?

Les boka og du vil finne svarte på hvem den merkelige mannen er, og hvordan veddemålet mellom Daniel og Ellen vil gå!



Tenk deg at du er 10-12 år igjen. Får du lyst å løpe til bokhandleren og skaffe deg denne boka, fordi du har fått så sinnsykt lyst til å lese den etter at du leste bokanmeldelsen?

Jeg prøver å laste opp et bilde til profilen min...

For unto us a child is born

ja, det er helt sant!

Han ble ikke født i helgen, men for flere år tilbake. I helgen sang vi om denne hendelsen i gjøvikhallen på Gjøvik. Det var ræsergøy! Aldri har det vært gøyere å synge Händels Messias som akkurat denne lørdagen, på en vinterdag på Gjøvik.

Da vi på slutten av konserten avlsuttet med "Amen" (etter et høylydt intrekk fra koret :)) Ble jeg nesten litt våt i det ene øyet. Makan til et fantastisk verk.

Selvom helgen bestod mye av øving, synging og gåing opp og ned til gjøvikhallen (skrittelleren gjorde dette til en bedre opplevelse, og gode venner selvfølgelig), var det også mye annet stas som stod på programmet. Først og fremst var det å treffe igjen folk fra både eget kull og oratoriekorfolk generelt. Dere er så hyggelige, bra mennesker. Jeg trives i deres selskap. Synd det er så mange av dere som ikke bor her!


En lite utdrag av fra helgen i en vakker bildekavalkade:

En liten ode til Tord Gustavsen.

Det er helt fantastisk å høre på denne cd'n. Den får lysten til å spille mer piano til å komme tilbake. Du var lur du, Andreas, som kjøpte den til meg i julepresang. :)

God Jul!

Jeg vil bare ønske alle dere som oppsøker, eller bare snubler inn på bloggen, en riktig så trivelig og god jul!!! :)

Nå er det "tre nøtter til askepott"!

Santa Lucia!

Se hvem som dukket opp på døra mi 13 desember! To skjønne luciaer med gode lussekatter!
Det passet så godt midt i norskkollokvie. Tusen takk! Eksamen gikk forresten bra!


Så du posten komme, Miriam? :)

ukeskavalkade

Nå er det en stund siden sist. Valgets kavaler fra min siste post ligger fortsatt og skurrer i bakhodet. Jeg tror jeg har kommet frem til en avgjørelse, men tror ikke jeg sier noe før søknaden er levert.

Den siste uka har vært preget av eksamener, lesing og gjennomføring. I forrige uke, leste jeg glad som en laks til eksamen i Islam på MF. Jeg har tatt 10 poeng der i høst i tillegg til studiet på høgskolen. Grunnen til det er så enkelt at jeg har bare 50 poeng i KRL fra før da jeg tok grunnfaget på MF for to år siden. Nei, jeg har ikke stryki, men 10 poeng av hele potten på 60 poeng var exphil.

Ingunn fra klassen min på hio lurte på om jeg hadde lest meg opp til å bli en imam dagen før eksamen. Tja, hva skal jeg si? Jeg håpet inderlig sterkt på at jeg ikke skulle få islams historie, men at oppgaven skulle ta for seg "nerven" i islam.

Oppgaveteksten lød som følger:
Gjør rede for utgangspunktet til islams historie, og drøft hvordan dette utgangspunktet gjør seg gjeldende i dagens islam.

Jess.

Vet ikke helt om jeg kunne defineres som en imam på det tidspunktet, men jeg fikk da rodd meg i land på et vis. Jeg håper det gikk bra. Takket være siste del av oppgaven hadde jeg en del på hjertet jeg fikk delt ut til sensor.

På torsdag hadde jeg besøk av min kjære venninne Ida fra alle år:) koselig var det, det blir så lenge mellom hver gang.



På fredag hadde vi i kollektivet besøk av mine to tantebarn på overnattingsbesøk. Vi var på besøk på den nye lekeplassen ved frognerparken på lørdag. Sitat Adriane: Dette er jo rågøy! jeg visste ikke at de hadde en slik lekeplass i oslo! Seinere var det tid for pepperkakebaking med Ida, roomy.



På lørdags kveld var det duket for førjulsfest med Miriam, Andrea, Kathrine og Helene. Det var kjempekoselig. På slutten av kvelden ble det også litt dansing, og jeg lar bildene tale for seg om hva slags stemning det var:)



Lars Eivind, du er vittig:)


Nå er det lesing i norskeksamen som gjelder samtidig med skriving av oppgaver. Jeg gleder meg til juleferien!
Det skal bli så godt å kunne live the life without any pressure. Der kom mitt engelske hjørne til uttrykk. Ha en god dag!

Valgets k(a)valer

Neste år skal vi på lærerutdanningen velge fordypningsfag. Idag var det fagvalgsinfo og jeg står igjen med to fag jeg kan tenke meg å fordype meg i. Det er norsk og musikk.

Til tross for at jeg har kommet frem til de to står jeg igjen med atter et valg. Enten kan jeg velge musikk årsenhet og få 60 studiepoeng, eller nøye meg med musikkretningen der jeg bare får 30 poeng, og ta norsk 30 poeng samtidig.

Musikk årsenhet går dypere inn på musikk en den retningen som bare består av 30 poeng. På den måten virker årsenheten mer spennnede fordi jeg da kan fordype meg enda mer enn det jeg ville gjort på retningen med bare 30 poeng.

Det siste alternative med å kombinere både norsk og musikk er en gunstig løsning. På den måten får jeg begge fagene jeg kan tenke meg. Men jeg ønsker å ta norsk for ungdomstrinnet, men musikk 30 poeng gir bare kompetanse til å undervise på barnetrinnet. Jeg bør velge noe som jeg gjør at jeg kan undervise i begge fagene på enten ungdomsskolen eller barneskolen.

Velger jeg da årsenheten i musikk, er det en mulighet for at jeg ikke får plass fordi 4.årsstudenter har prioritering. Får jeg ikke det risikerer jeg at jeg havner på et fag det er restplasser i, og det kan være fag som tyrkisk..(!)


Hva skal jeg velge...??

LaMitad fotballcup, barnevakt og søndagsmiddag på Bjørkelangen

I helgen var jeg med på LaMitads fotballcup på KG. Pengene de samlet inn går til ulike prosjekter i Equador. Det var Andreas sin bror, Johannes, som bidro til at dette skulle skje, og vi meldte oss på for å være med på å støtte en god sak. Det blir som Lene så fint sa det: Jeg får tenke at når jeg skyter ballen, sparker jeg penger til barna i Equador! Bra, Lene, du gjorde en god innsats, med tanke på fotballspillinga og premieutdelingen! ;)



Jeg selv synes det var veldig gøy, men det må sies at makan til flinke folk skal man lete lenge etter. På motstandernes lag vel og merke. Spesielt min Gjermunds romkamerat, Olaf var veldig flink.



Siste kampen var den gøyeste mitt lag var med på. Vi kjempet hardt, og tapte bare 7-0. Det var mange baller som ikke kom inn i mål, så det er jeg fornøyd med!


På kvelden var jeg og Ragne i Bærum og passet tantebarn. Vi spiste hjertepizza, det vil si grandiosa som jeg og Ragne delte inn i hjerter. Ragne sa til Adriane seinere at dette er det ikke sikkert mamma og pappa gidder å gjøre, men det er noe som vi gjør når det er barnevakt på besøk. Du burde søke lærerskolen, Ragne!

Siden spilte vi spillet om Pelle Politibil, og etter at Torstein sang "Petter Edderkopp han klatret på min hatt, da du djæng djæng djæng, da du djæng djæng" og jeg måtte bore ansiktet ned i tjukkasen for å skjule latteren, vant Adriane spillet.

Da Ragne og jeg satt på bussen på vei hjem seinere på kvelden, var vi så heldige å bli kjent med en 20-årig herremann fra Enebakk, som snart skulle i militæret. Han lurte på om vi ikke skulle være med på byen og kunne ikke fatte hvorfor vi sa nei. Jeg skjønner det ikke helt selv, mange berusede 20-åringer hadde det sikkert vært artig å tilbringe resten av kvelden med. Etter å ha snakket en stund med ham, og han hadde sagt noen ting han forhåpentligvis har glemt nå, så gav han oss en klem og satte seg bak i bussen. Koselig denne karen, altså.

På søndag var jeg og Andreas på Bjørkelangen og besøkte hans tante. Det var utrolig koselig, jeg digger familien til Andreas. Utrolig festlig var det når tanta hans sang andrestemmen på "gledens herre" og som jeg hadde hørt tidligere at hun pleide å gjøre, men som jeg ikke har hatt gleden av å høre selv. Jeg måtte streve for å la være å le. Jeg må bare understreke at jeg digger denne dama, jeg har bare en lei tendens til å le av folk jeg har sansen for. Ekstra festlig ble det da Andreas's onkel etterpå sa: Det er ikke så lett å vite hvilken stemme man skal følge når det er så mange her! :)


Alt i alt en veldig bra helg, til tross for at jeg ikke fikk gjort så mye skole.

Besøk hos tannlegen

I går var jeg på besøk hos tannlegen. Det kan vel ikke beskrives som et besøk som resulterte i oppdatering av hverandres sivile status, babyfronten, husbygging, og det som sikkert vanlig er når man er på besøk hos hverandre. I går skulle jeg borre. Jeg hadde ett hull.

Etter å ha lest Hjemmets historie om hvordan Kong Harald og Sonja hadde noen vanskelige år i ekteskapet, pluss noen historier fra virkeligheten, blir jeg ropt inn til Arnfinn.

Han begynte å kødde når jeg kom inn; ja, du skal jo bare ha en fylling, det var da ikke mye å skryte av! :)

?

En fylling, det er jo hele min situasjon, jeg kan da ikke le av det? jeg skjønte egentlig ikke helt hva det var han kødda med, men jeg smilte og satte meg i stolen. Dette blir party, tror jeg at jeg fikk fram til slutt.

Så sier godeste Arnfinn:
Du trenger da ikke bedøvelse du?
Ehh, eh? Jeg vet ikke jeg, trenger jeg ikke det?

Det virket som om Arnfinn hadde god greie på at dette ikke kom til å gjøre vondt.

Vi inngikk en avtale på at han ikke skulle ta bedøvelse, men hvis jeg sa fra at det gjorde vondt skulle han stanse.

Og han setter i gang, med tann 27 som det stod så fint på kvitteringen. Merker jeg noe? nei, dette går fint! Trenger da ikke bedøvelse for dette tenker jeg fornøyd. Plutselig blir det litt verre. Æhh, han treffer en nerve, jeg merker det iser, fytti så ubehagelig. Jeg gir fra meg noen uaæh, men han fortsetter egentlig bare helt til han sier; jeg tror ikke noe på at du er en pyse:) Pyse? ånei, ikke denne jenta nei. Jeg sier ehehe, og plutselig er han ferdig.

15 min tok min lille fylling, og jeg er ferdig. Ett år til neste gang Arnfinn innkaller meg til et besøk.

End of an era

Idag har jeg fått livet tilbake, og jeg har ingenting å gjøre i kveld. Det er litt kjipt merker jeg. Men praksis er i hvertfall ferdig, og det er egentlig ganske befriende. Det har vært en utrolig lærerrik, men også slitsom periode.

I løpet av praksisperioden har jeg bare bedt elevene å holde kjeft en gang, og ble da beskyldt for å ha lært elevene å banne, av elevene selv, vel å merke. (Jeg har bedt dem være stille opp til flere ganger før, men denne gangen gikk jeg litt over grensen for hva man egentlig kan si). Men uansett hvis dette er grensen for hva som blir definert som banning, så skal det vel egentlig ikke mye til før man har tråkket i salaten.

Idag ble vi spurt om vi ikke hadde kake med til dem. Det hadde vi ikke. Vi sa at neste gang skulle vi heller gjøre noe gøy, for da slutter vi jo på ordentlig. Da lurte de på om vi ikke kunne lage skoleball for dem. Tenker vi sier kake jeg.

Men uansett, til tross for at det var 60 av dem, har det vært utrolig gøy å bli litt kjent med dem. Regner med at jeg blir bedre kjent med de fleste av dem i neste periode over jul.

Helga hjemme i fjorden

I helga var jeg hjemme i Sandefjord. Det var veldig lenge siden sist. Det var veldig deilig å komme hjem mellom slagene i praksis. Der kunne jeg virkelig slappe av. Koselig var det at flere av familietreet hadde valgt å dra hjem samme helgen, så sprintveien 19f ble stedet for slektstreff.

Barna på bildet var i full aktivitet fra ende til annen :)

Jeg selv trente på fam. Myrvang sin ergometersykkel. Det har jeg dessverre ikke bilde av.

Oratoriekorhelg på Viken

Her kommer en liten oppdatering, seint, men bedre enn aldri. Grunnen til at posten som nå blir lagt ut kommer så seint, er rett og slett fordi jeg ikke har klart å ta meg tid til litt real blogging. Det mangler ikke på lysten serru ;)

Helgen for snart halvannen uke siden, samlet det seg en herlig gjeng på Viken folkehøyskole for igjen å synge Messias. På vei opp var jeg så heldig å få sitte på med Ingeborg fra Andreas sitt kull, så bilen var full av to 01/02-ere og tre 03/04-ere. Vi sang på Messias sine satser, Miriam blandet noen av de, mens Lars Eivind ringte like godt til 1881 for å spørre om en vei. Det var ikke fordi vi hadde rotet oss bort eller noe, for Ingeborg var en flink sjåfør. Lars Eivind, og flere med ham, lurte rett og slett på hvorfor riksvei 4 har et grønt skilt. Er det egentlig en riksvei? Nei, det er det ikke. Herligheten heter stamvei.

Vel oppe spiste vi god pizzakveldsmat, det var snakking i peisestua med gode kjære venner, og soving på Skogheim for de av oss som vant den plassen.

Lørdag var det mye øvings, og det var veldig gøy. Heite så fint det blir! Jeg digger det rett og slett. Lars Eivind og Ingeborg måtte dessverre forlate oss igjen. Vi leker ikke Messias, så neste gang får dere bli hele helga synes jeg.

På kvelden var det middag og huskonsert. God middag, med flere photoshoots(skrives det sånn?) Andreas synes det var veldig viktig å ta bilde av TV-kjendisen Jørgen Bendikssen, så han sikret seg et bevis på at han møtte han, for kanskje å sende det til Se og Hør en dag.

Jeg og Ida spilte UNO med unomesterne i peisestua seinere på kvelden. Heite å vanskelig det var å la være å ta i kortene når det ble delt ut! Det var nemlig ikke lov til det, da fikk man minuspoeng. Jeg fikk noen den kvelden for å si det sånn. Ekstra irriterende var det da Karl Yngve klarte å fra tak i nullen som skulle sikre meg seieren!

Foruten dette var det veldig gøy å spille uno sammen med dere. Er gjerne med neste gang og.

Seinere på kvelden ble vi vist en litt tvilsom film av kara fra Trondheim. Jeg ler bare ved tanken.

Dagen derpå søndag, den dag, var det tid for frokost, vasking og hjemreise. Midt oppe i dette var det også litt øving i stemmegrupper før vi vendte nesa hjemover. Miriam og Ida fant det morsomt og vaske dusj og do, spesielt Miriam. Bare se på utrykket:)


Alt i alt var det en kjempebra helg, hvor jeg koste meg masse. Jeg gleder meg masse til neste oratoriekorhappening!

En liten reklame

http://www.myspace.com/christelalsos

Christel er jenta jeg gikk på folkehøyskole med, og som trollbandt resten av kullet med sin fantastiske stemme. Låta som ligger til linken har allerede blitt spilt på radioen på P3 og Kanal 24.

En nydelig sang, som går rett til hjertet!

Happy haloween allesammen!

Hilsen kjempeglad som bor i blokk og som slipper egg på døra.

Long time no seen.

Jess, og jeg er tilbake i Elines verden. Det er en stund siden sist, men det er fordi det ikke har skjedd så mye som kan toppe de to siste fantastiske hendelsene.

Men en kjær ting bør nevnes. Jeg fikk melding av min eldste søster for litt siden, som fortalte at hun hadde ei venninne som nylig har fått ei datter som skal hete Ragne. For de av dere som ikke vet det, regner med at det er mange, har jeg altså ei tvillingssøster som heter Ragne. Videre skriver hun at hun også har ei venninne til som har fått ei lita jente, og som de vurderer å kalle Eline. How cute is that? To små jentebabyer som vokser opp samtidig, oppkalt etter et tvillingpar.(Selvfølgelig er det oss de er oppkalt etter;)) Jeg håper valget faller på Eline, og at disse to små herlige skapninger, vil få gleden av å bli kjent med hverandre.

Ellers er jeg i praksis for tiden. Opp å hoppe klokka 0615 hver morgen, og ta banen fra major 0724. Det er helt sprøtt hvor mange mennensker det er oppe så tidlig på morgenen. Jeg får plutselig ta del i en verden jeg aldri før har satt mine ben i.

Jeg er på 9.trinn på en skole som ligger øst i denne byen. Det har gått bra til nå, selvom flere tror at Ingunn går i 10. klasse. Hva tror de så om meg og Mari? (Andrea har dessverre vært syk så langt i praksisperioden, så vi får vente i spenning på hva slags dom hun får :P)I og med at jeg ikke har hørt noen kommentarer enda, vil jeg tro at dette ikke vil komme. Egentlig er Ingunn ganske heldig om ti år, hvis folk fortsatt tror at hun er 6-7 år yngre enn det hun egentlig er.

Elevene er typisk uskoleelever, og jeg har overasket meg selv med at jeg kan være veldig bestemt. Ikke noe prating i mine timer. Bra Eline! Dette virker lovende. Stå på.

Ellers vil jeg gratulere Ida R med ny hårsveis.
Linn Merethe med bursdagen i dag
Ragne og Bjørg med dåpsdag i dag!
Eline med dåpsdag i dag!
Alle med en fin lørdag :)

...snakkes...

En sen kveldstime

I går kveld gikk jeg og ei god venninne, en kveldstur med viktige punkter på samtaleplanet. Vi slo oss til slutt ned i hagen til min bror, altså valkyrie plass, fordi Ida seinere skulle besøke han. Mens jeg skal til å si noe til Ida er det plutselig en person bak oss som tar i bruk snakketøyet sitt, og jeg skvetter til!

Hallo jenter, vaære dere gjør her nåa? Er det ikke litt seint for så små jenter som dere? (legg til en litt snøvlete aksent så har du mannen). Deje kan ikke være mer enn kanskje 14 år?. Nei, vent litt, dere må være 12. Det må dere være. Jeg blir sittende å småfnise litt, jeg er alltid på fnisern i slike øyeblikk. Ida tar ordet:

Men hvis vi er 12 år, så må jo vi gå hjem, vi kan ikke sitte her vi da. Vi skulle vært hjemme klokka 8 vi da. Da ser mannen litt på oss, så fortsetter han; nei, dere må være 13 år, 13 må dere være. Eline fniser fortsatt, hele situasjonen er fryktelig morsom, synes hun.
Ida: det hjelpet ikke det vi måtte fortsatt vært hjemme klokka 8. Men nå skal vi snakke litt til så nå tror jeg du må gå. Hadet bra. Mannen tar imot budskapet etter han har tatt oss begge høflig i handa, og går bort til kameraten sin.

Ikke lange tida har gått før han kommer tilbake og spør hva klokka er. Da han får svaret er det ikke lenge til han tar beina fatt og forsvinner fra åstedet. Han hadde sikkert vært en kjempefestlig person å bli bedre kjent med.