Den livlige fantasien- fortsatt til stede?

Som barn hadde jeg, vil jeg påstå, mye fantasi og kreativitet som kom til uttrykk gjennnom historier jeg skrev på skolen, gjennom snøskulpturer jeg laget sammen med venninner, ulike leker jeg og søstra mi oppfant, og diverse annet. For eksempel den fantasifulle verden jeg skapte sammen med søstra mi der vi hadde hver vår kosedyrhund som sammen var verdens beste venner. Hver lille hund hadde sin personlighet og sine grenser og tanker.

Det er blitt sagt at som voksen kan man glemme litt av denne kreativiteten. Det er nok en sannhet med visse modifikasjoner da jeg har flere i min omgangskrets som er meget kreative mennesker. Men den barnlige fantasien, hvor blir den av?

Det finnes barn som har fortalt meg at det blir distrahert når de skal lese fordi det kommer en dinosaur og stokker om på bokstavene i boka. Men dyrene det ser for seg kan også være til hjelp i ulike situasjoner og fag da de kan fortelle barnet svaret på en oppgave.

Jeg ser for meg rollefiguren Johnny Depp spiller i "Finding Neverland", en meget kreativ og fantasifull person som lager en film sammen med en enkefrues tre barn. Og på grunn av at han er i sin egen fantasiverden store deler av dagen, går forholdet til hans egen kone litt i stå, og de blir sovende på hvert sitt rom. Forskjellen på disse to menneskenes virkelighetsoppfatning kommer til uttrykk når de skal gå inn på hvert sitt soverom. Kona går inn til sitt vanlige rom, mens Depp går inn til et rom som inneholder mange slags fantasifigurer i et fargerikt og fascinerende landskap.


Jeg vil lære litt av barna! Finne tilbake til den livlige fantasien jeg ble født med og ta den med tilbake inn i hverdagen.