LaMitad fotballcup, barnevakt og søndagsmiddag på Bjørkelangen

I helgen var jeg med på LaMitads fotballcup på KG. Pengene de samlet inn går til ulike prosjekter i Equador. Det var Andreas sin bror, Johannes, som bidro til at dette skulle skje, og vi meldte oss på for å være med på å støtte en god sak. Det blir som Lene så fint sa det: Jeg får tenke at når jeg skyter ballen, sparker jeg penger til barna i Equador! Bra, Lene, du gjorde en god innsats, med tanke på fotballspillinga og premieutdelingen! ;)



Jeg selv synes det var veldig gøy, men det må sies at makan til flinke folk skal man lete lenge etter. På motstandernes lag vel og merke. Spesielt min Gjermunds romkamerat, Olaf var veldig flink.



Siste kampen var den gøyeste mitt lag var med på. Vi kjempet hardt, og tapte bare 7-0. Det var mange baller som ikke kom inn i mål, så det er jeg fornøyd med!


På kvelden var jeg og Ragne i Bærum og passet tantebarn. Vi spiste hjertepizza, det vil si grandiosa som jeg og Ragne delte inn i hjerter. Ragne sa til Adriane seinere at dette er det ikke sikkert mamma og pappa gidder å gjøre, men det er noe som vi gjør når det er barnevakt på besøk. Du burde søke lærerskolen, Ragne!

Siden spilte vi spillet om Pelle Politibil, og etter at Torstein sang "Petter Edderkopp han klatret på min hatt, da du djæng djæng djæng, da du djæng djæng" og jeg måtte bore ansiktet ned i tjukkasen for å skjule latteren, vant Adriane spillet.

Da Ragne og jeg satt på bussen på vei hjem seinere på kvelden, var vi så heldige å bli kjent med en 20-årig herremann fra Enebakk, som snart skulle i militæret. Han lurte på om vi ikke skulle være med på byen og kunne ikke fatte hvorfor vi sa nei. Jeg skjønner det ikke helt selv, mange berusede 20-åringer hadde det sikkert vært artig å tilbringe resten av kvelden med. Etter å ha snakket en stund med ham, og han hadde sagt noen ting han forhåpentligvis har glemt nå, så gav han oss en klem og satte seg bak i bussen. Koselig denne karen, altså.

På søndag var jeg og Andreas på Bjørkelangen og besøkte hans tante. Det var utrolig koselig, jeg digger familien til Andreas. Utrolig festlig var det når tanta hans sang andrestemmen på "gledens herre" og som jeg hadde hørt tidligere at hun pleide å gjøre, men som jeg ikke har hatt gleden av å høre selv. Jeg måtte streve for å la være å le. Jeg må bare understreke at jeg digger denne dama, jeg har bare en lei tendens til å le av folk jeg har sansen for. Ekstra festlig ble det da Andreas's onkel etterpå sa: Det er ikke så lett å vite hvilken stemme man skal følge når det er så mange her! :)


Alt i alt en veldig bra helg, til tross for at jeg ikke fikk gjort så mye skole.

Besøk hos tannlegen

I går var jeg på besøk hos tannlegen. Det kan vel ikke beskrives som et besøk som resulterte i oppdatering av hverandres sivile status, babyfronten, husbygging, og det som sikkert vanlig er når man er på besøk hos hverandre. I går skulle jeg borre. Jeg hadde ett hull.

Etter å ha lest Hjemmets historie om hvordan Kong Harald og Sonja hadde noen vanskelige år i ekteskapet, pluss noen historier fra virkeligheten, blir jeg ropt inn til Arnfinn.

Han begynte å kødde når jeg kom inn; ja, du skal jo bare ha en fylling, det var da ikke mye å skryte av! :)

?

En fylling, det er jo hele min situasjon, jeg kan da ikke le av det? jeg skjønte egentlig ikke helt hva det var han kødda med, men jeg smilte og satte meg i stolen. Dette blir party, tror jeg at jeg fikk fram til slutt.

Så sier godeste Arnfinn:
Du trenger da ikke bedøvelse du?
Ehh, eh? Jeg vet ikke jeg, trenger jeg ikke det?

Det virket som om Arnfinn hadde god greie på at dette ikke kom til å gjøre vondt.

Vi inngikk en avtale på at han ikke skulle ta bedøvelse, men hvis jeg sa fra at det gjorde vondt skulle han stanse.

Og han setter i gang, med tann 27 som det stod så fint på kvitteringen. Merker jeg noe? nei, dette går fint! Trenger da ikke bedøvelse for dette tenker jeg fornøyd. Plutselig blir det litt verre. Æhh, han treffer en nerve, jeg merker det iser, fytti så ubehagelig. Jeg gir fra meg noen uaæh, men han fortsetter egentlig bare helt til han sier; jeg tror ikke noe på at du er en pyse:) Pyse? ånei, ikke denne jenta nei. Jeg sier ehehe, og plutselig er han ferdig.

15 min tok min lille fylling, og jeg er ferdig. Ett år til neste gang Arnfinn innkaller meg til et besøk.

End of an era

Idag har jeg fått livet tilbake, og jeg har ingenting å gjøre i kveld. Det er litt kjipt merker jeg. Men praksis er i hvertfall ferdig, og det er egentlig ganske befriende. Det har vært en utrolig lærerrik, men også slitsom periode.

I løpet av praksisperioden har jeg bare bedt elevene å holde kjeft en gang, og ble da beskyldt for å ha lært elevene å banne, av elevene selv, vel å merke. (Jeg har bedt dem være stille opp til flere ganger før, men denne gangen gikk jeg litt over grensen for hva man egentlig kan si). Men uansett hvis dette er grensen for hva som blir definert som banning, så skal det vel egentlig ikke mye til før man har tråkket i salaten.

Idag ble vi spurt om vi ikke hadde kake med til dem. Det hadde vi ikke. Vi sa at neste gang skulle vi heller gjøre noe gøy, for da slutter vi jo på ordentlig. Da lurte de på om vi ikke kunne lage skoleball for dem. Tenker vi sier kake jeg.

Men uansett, til tross for at det var 60 av dem, har det vært utrolig gøy å bli litt kjent med dem. Regner med at jeg blir bedre kjent med de fleste av dem i neste periode over jul.

Helga hjemme i fjorden

I helga var jeg hjemme i Sandefjord. Det var veldig lenge siden sist. Det var veldig deilig å komme hjem mellom slagene i praksis. Der kunne jeg virkelig slappe av. Koselig var det at flere av familietreet hadde valgt å dra hjem samme helgen, så sprintveien 19f ble stedet for slektstreff.

Barna på bildet var i full aktivitet fra ende til annen :)

Jeg selv trente på fam. Myrvang sin ergometersykkel. Det har jeg dessverre ikke bilde av.

Oratoriekorhelg på Viken

Her kommer en liten oppdatering, seint, men bedre enn aldri. Grunnen til at posten som nå blir lagt ut kommer så seint, er rett og slett fordi jeg ikke har klart å ta meg tid til litt real blogging. Det mangler ikke på lysten serru ;)

Helgen for snart halvannen uke siden, samlet det seg en herlig gjeng på Viken folkehøyskole for igjen å synge Messias. På vei opp var jeg så heldig å få sitte på med Ingeborg fra Andreas sitt kull, så bilen var full av to 01/02-ere og tre 03/04-ere. Vi sang på Messias sine satser, Miriam blandet noen av de, mens Lars Eivind ringte like godt til 1881 for å spørre om en vei. Det var ikke fordi vi hadde rotet oss bort eller noe, for Ingeborg var en flink sjåfør. Lars Eivind, og flere med ham, lurte rett og slett på hvorfor riksvei 4 har et grønt skilt. Er det egentlig en riksvei? Nei, det er det ikke. Herligheten heter stamvei.

Vel oppe spiste vi god pizzakveldsmat, det var snakking i peisestua med gode kjære venner, og soving på Skogheim for de av oss som vant den plassen.

Lørdag var det mye øvings, og det var veldig gøy. Heite så fint det blir! Jeg digger det rett og slett. Lars Eivind og Ingeborg måtte dessverre forlate oss igjen. Vi leker ikke Messias, så neste gang får dere bli hele helga synes jeg.

På kvelden var det middag og huskonsert. God middag, med flere photoshoots(skrives det sånn?) Andreas synes det var veldig viktig å ta bilde av TV-kjendisen Jørgen Bendikssen, så han sikret seg et bevis på at han møtte han, for kanskje å sende det til Se og Hør en dag.

Jeg og Ida spilte UNO med unomesterne i peisestua seinere på kvelden. Heite å vanskelig det var å la være å ta i kortene når det ble delt ut! Det var nemlig ikke lov til det, da fikk man minuspoeng. Jeg fikk noen den kvelden for å si det sånn. Ekstra irriterende var det da Karl Yngve klarte å fra tak i nullen som skulle sikre meg seieren!

Foruten dette var det veldig gøy å spille uno sammen med dere. Er gjerne med neste gang og.

Seinere på kvelden ble vi vist en litt tvilsom film av kara fra Trondheim. Jeg ler bare ved tanken.

Dagen derpå søndag, den dag, var det tid for frokost, vasking og hjemreise. Midt oppe i dette var det også litt øving i stemmegrupper før vi vendte nesa hjemover. Miriam og Ida fant det morsomt og vaske dusj og do, spesielt Miriam. Bare se på utrykket:)


Alt i alt var det en kjempebra helg, hvor jeg koste meg masse. Jeg gleder meg masse til neste oratoriekorhappening!